Thams Innovasjon

Helt i starten av min bærekraftsreise kontaktet jeg Anders Johansen, daglig leder i Næringshagen Østfold, som jeg har samarbeidet en del med gjennom mitt engasjement for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Jeg ønsket å besøke en eller flere Næringshager på reisen, da Næringshagene i Norge er viktige aktører i blant annet å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene». Anders ga meg flere tips og en sterk anbefalning til å besøke Thams Innovasjon. Det gjorde jeg.

Daglig leder Berit Arntsen inviterte meg innom, og der fikk jeg også møte Steffen Risstad Larssen, bedriftsrådgiver og kompetansemegler med et spesielt fokus på bærekraft. Vi ble sittende en god stund og jeg fikk gleden av å høre om hvordan Thams Innovasjon jobber for å sikre en felles bærekraftig fremtid. 

På bildet: Steffen Risstad Larssen og Berit Arntsen ved Thams Innovasjon.

 Hvordan jobber de i dag? 

Thams Innovasjon er et innovasjons- og utviklingsselskap som arbeider for vekst og nyskaping i næringslivet i Orkdalsregionen, som vil si at de for det meste jobber for næringslivet i kommunene Skaun, Rindal, Hitra og Orkland. De tilbyr en rekke tjenester for å styrke bedrifters utvikling og vekst, og tilbyr også rådgivning for oppstartsbedrifter. Thams Innovasjon har jobbet lenge med å styrke samarbeidet på tvers av bedrifter og bransjer, og de har over noen år jobbet med å knekke koden for hvordan regionens næringsliv kan bli mer bærekraftig og sirkulær. 

Når jeg spør om hvordan de opplever bedriftene med tanke på det grønne skiftet forteller Berit at de aller fleste bedriftene er klar for omstilling, men at mange er avventende i forhold til hvordan de skal starte, og hvordan de skal sikre økonomisk bærekraft? 

TaR i bruk bærekraftsmodeller

- For det er jo tross alt det de må prioritere i forhold til å drifte videre, sier Berit, og forteller at de er i gang med et prosjekt, sammen med flere bedrifter, der de ser på mulighetene for å utvikle mer bærekraftige og «grønne» forretningsmodeller. 

Thams Innovasjon har vært en pådriver i flere spennende prosjekter, noen ganger sammen med Thamsklyngen som utforsker lokale muligheter for økt sirkularitet. Blant annet har de bidratt til at rest- og sidestrømmer fra enkeltbedrifter har kunnet bli til nytte hos nærliggende bedrifter. Et eksempel er varmtvann fra produksjon hos Elkem som har blir lagt i rør for så å benyttes av Norsk Kylling i deres produksjon. Det har også blitt bygget et folkebad som bruker samme type energi til oppvarming. 

- Et annet eksempel er Isfjord Seafood. Isoporkassene som blir avfall etter bruk har blitt testet innblandet i betong. Det gir betongen litt andre egenskaper og er jo litt fragmentert, men vi har i hvert fall startet. Folk ser nye muligheter, forteller Berit. Hun mener at bedriftene, gjennom alt som skjer nasjonalt og internasjonalt, har mye fokus på å kartlegge hvordan de kan utvikle sine prosesser. 

kartlegger rest- og sidestrømmer: Industriell symbiose

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet. Kilde: NORSUS

Thams Innovasjon har også fått gjort en kartlegging av bi-strømmer på industriområdet på Grønøra, med mål om bedre ressursutnyttelse av disse. 

- Det var faktisk noen studenter som gjorde den kartlegging nede på industriområdet her. De lagde en god oversikt, men det de også meldte tilbake til oss var at bedriftene manglet møteplasser og muligheter for dialog, og at de fleste var mest opptatt av sin egen virksomhet og bransje. Og det er ganske stor bredde på bransjer her nede, forteller Berit. 

Dette er en kjent barriere som går igjen på mange industriområder/næringsområder som ser på muligheten for samarbeid gjennom industriell symbiose. Skal vi lykkes med fremdrift i slike prosjekter må tillit og vilje til å sette seg ned og snakke om mulighetene være en prioritet. Berit og Steffen forteller videre at Næringshagen i utgangspunkt ikke jobber med de største aktørene, slik som Elkem, da deres målgruppe i hovedsak er SMB, men at de små ofte bedriftene ofte er avhengig av de store og visa versa.

- Og skal de store leve, så er de avhengige av en ren linje ned til underleverandørene sine. Så det er viktig å dokumentere og kommunisere, understreker Berit. 

pådriver av sirkulære prosesser

Thams Innovasjon har en ambisjon om å bli et innovasjonsselskap, og ønsker å komme seg inn i et eget «innovasjonsbygg» der arbeidet med bærekraft og sirkulærøkonomi skal være «bærebjelken». Noe av det de ønsker å fokusere på i arbeidet er å endre holdninger, endre tankesett, se nye muligheter, og ikke minst arbeide med det som nå kommer fra EU - som er mye strengere enn det vi har nasjonalt. Hitra Industripark og Kysthavn har sammen med næringshagen søkt om, og fått støtte til, et forprosjekt som næringshagen gjennomførte i vår. Der var målet å kartlegge muligheter for industrielle symbioser blant medlemsbedriftene.

I tillegg er et annet forprosjekt i gang med Fremtidens Industri, som ligger på Fosen i Trøndelag. Her planlegger de å gjennomføre en rekke workshops for å kickstarte mulige sirkulære prosjekter blant bedriftene i nedslagsfeltet til de to virksomhetene. 

- Vi gikk sammen med dem før jul, og ble enige om å lage et prosjekt for å være katalysatorer og få i gang sirkulære prosesser i underskogen av virksomheter. Det vil si alle de som egentlig er i målgruppen, og som er litt mindre enn Elkem og andre store, forklarer Steffen. 

- Det blir vel en liten serie med workshops, der vi skal ta for oss ulike tema som vi tror påvirker muligheten for lønnsom sirkulær økonomi. Der skal vi se på eksempelvis arbeidskraft- og kompetanseperspektivet, samt rette fokus på blant annet digitalisering og markedsperspektiv. Vi prøver alltid å huske på at bedriftene skal kunne tjene gode penger på de nye tiltakene de gjør. Og så skal vi se på det som er litt mer naturvitenskapelig – bi-strømmene, markedsplasser, og selvsagt løfte frem noen allerede gjennomførte suksesshistorier. Dette er veldig spennende. Vi lærer veldig mye av disse prosjektene, og tror at vi skal få til noe veldig bra der, forteller Steffen med entusiasme. 

- Dette er spesielt viktig for de lokale bedriftene her. Her er det veldig flinke folk som representerer veldig kompetente bedrifter. Vi skal jobbe sammen og lære sammen, sette i gang mange prosesser hos dem, og selvsagt mellom dem, sier Steffen. Berit legger til:

- Ja, for det er jo det som er det viktigste, de dialogene mellom bedriftene. Slik får vi satt det på dagsorden og se muligheter i forhold til samarbeid.

veien videre

Med tanke på fremtiden er Berit og Steffen enige om at vilje til omstilling er til stede, men at apparatet rundt blant annet økonomi og tilrettelegging for mindre prosjekter er noe det må jobbes med.  Mange bedrifter kjenner på en slags maktesløshet. De har krav på at de skal levere på bunnlinje, de har få ressurser, og de er usikre på hva de bør gjøre og hvilken effekt det får.  

Berit uttrykker hvor avgjørende det har vært for Thams Innovasjon å få støtte til de mindre prosjektene.  

- Vi ser jo det at når vi nå har begynt å ha litt kontakt med de store så anser de kanskje ikke alltid hele problemet som løst av fylkeskommunen som bidrar med hundre tusen her eller der. For det er jo snakk om mange flere nuller bak de tallene de opererer med. Men det tør jeg å påstå, at vi hadde ikke kommet så langt som vi har kommet med mindre vi hadde fått disse små summene. Det er den største oppgaven til fylkeskommunen innenfor næring og næringsutvikling og inn i den grønne satsingen mener jeg; å bidra med de små pottene i forprosjekter som settes inn på dagsorden og som rulles videre.  

Steffen er enig, og legger til at det også er viktig å anerkjenne at de små summene også kan skape avgjørende følgeeffekter om de legges inn i det å sette en retning, utvikle erfaring og kompetanse, på samme måte som om de hadde blitt brukt til å kjøpe en ny maskin. 

Berit og Steffen avslutter med sine tanker om deres og Thams Innovasjons rolle.  

- Der er jo jobben vår som næringshage, og andre aktører - enten det er forskningsrådet eller innovasjon Norge - å modne og sette ting på dagsorden. Vi må være pådriver i forhold til nytenking og nye ting som skjer, sier Berit. - Du kan ikke revolusjonere dem i løpet av ett år, men det er de små stegene og den selvtilliten de får som virkelig betyr noe. Det går ikke fort nok, det er jeg enig i. Men det skjer likevel en endring. 

Med dette runder vi av vår samtale, og jeg takker for en veldig hyggelig og nyttig samtale. Vi får holde kontakten og fortsette å lære av hverandre, samhandle og fremsnakke. Så forlater jeg Thams Innovasjon, setter meg i bilen, og retter kursen videre mot Trondheim…

Grønn industripark i verdensklasse

Arve Ulriksen er administrerende direktør i Mo Indutrispark - det ledende industrielle miljøet i Nord-Norge. Industriparken ligger like utenfor Mo i Rana sentrum og her er 110 bedrifter samlet på et område på 2600 dekar. De er samlet under visjonen «Grønn industripark i verdensklasse» og ut fra min samtale med Ulriksen så er de på god vei. Og til alt de har fått til sammen må jeg si (på godt Nord-Norsk): Æ e imponert!

På bildet: Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark.

Bakgrunnen for besøket hos Mo Industripark

Da jeg planla min bærekraftsreise var jeg ute etter å besøke bedrifter, organisasjoner og privatpersoner som hver for seg og sammen bidrar til at vi får en mer bærekraftig fremtid. Mo Industripark var ett av stedene jeg virkelig ville besøke. Jeg har fulgt dem helt siden 2017 og har gang på gang blitt imponert over arbeidet deres med fokus på gjenvinning, sirkulærøkonomi og industriell symbiose. De siste to årene har jeg også fulgt deres arbeid rundt kartlegging av muligheter for etablering av karbonfangst.

Jeg tok derfor kontakt med Arve Ulriksen og spurte om han hadde tid til å ta meg imot. Det hadde han og i juli møttes vi, og jeg fikk gleden av å bli litt kjent med lederen bak Industriparken.

Sirkulærøkonomi og EU’s Green Deal

Jeg møtte Ulriksen på deres kontorer i administrasjonsbygget, og startet med å gi en kort introduksjon av mitt mål med bærekraftsreisen og mitt ønske om å lære om alt og alle som bidrar til at vår fremtid blir bærekraftig. Videre delte jeg mine tanker om transaksjonen fra en lineær til en sirkulær økonomi og Norges mål om å være et foregangsland på feltet. Da var samtalen i gang.

- Her i Mo Industripark har vi fullt fokus på det grønne skiftet. Vi har vært tett påkoblet EU som har jobbet målbevisst med dette i flere år, og etter at president Ursula von der Leyen kom inn har de virkelig fått fart på prosessene. Og nå som de ulike direktivene er knyttet bedre sammen, og det har kommet nye versjoner av dem, så gir summen et godt fundament for å komme gjennom det grønne skiftet, sier Ulriksen og legger til:

- Vi har også vært tett på norske myndigheter. Dessverre har Norge ofte kommet for sent inn i prosessene og det har skapt utfordringer for etablering av en grønnere industri i Norge. Sverige og Finland har vært raskere. Og Danmark. Og Tyskland er helt utrolig. En skikkelig industrinasjon som også er opptatt av bærekraft. De ser mulighetene tidlig og så jobber de med industriregimet sitt samtidig som de jobber hardt inn mot EU for å sørge for at rammeverket bygges parallelt. Det imponerer meg storveis hver gang.

Lang erfaring fra industrien

Samtalen farer av sted og vi deler utfordringer og muligheter vi mener Norge står overfor. Ulriksen forteller om hans tid som leder i Elkem, om utvikling av materialer til solcelleindustrien og overgangen til ‘det grønne skiftet’. På den tiden hadde selskapet en eierpost i REC (Renewable Energy Corporation).

REC er et norsk selskap innen fornybar energi. Selskapet ble etablert i 1996 under navnet Fornybar Energi AS, og byttet navn til REnewable Energy Corporation (REC) i år 2000 etter en fusjon mellom ScanWafer AS, SolEnergy AS og Fornybar Energi AS.

Alf Bjørseth, som var starten på solcelleeventyret i Norge gjennom etableringen av selskapet Scanwafer (1994), og som senere ble en del av REC (Renewable Energy Corporation), var før dette ansatt som teknologidirektør hos Elkem.

- Da Bjørseth valgte å gå ut av Elkem gjorde partene en deling der Bjørseth tok med seg mye av sin kunnskap rundt det som ligger nedstrøms – altså utvikling og produksjon av solceller, mens Elkem fokuserte videre på det som var oppstrøms – altså det som gikk på råmaterialdelen som var mer på kjernevirksomheten, forteller Arve.

- Jeg var med på produksjonen av silisium som var et fundament for produksjon av solceller. Dette i rollen som sjef for Silgrainfabrikken ved Elkem Bremanger. Det var min første virkelige oppvåkning når det gjaldt det grønne skiftet. Selv om jeg hadde følt på samfunnsansvaret hele tiden som industrileder, og jobbet med industri hele livet. Ja, jeg ble vel født inn i industrien, sier Ulriksen og ler.

Ledet silgrain fabrikk i Bremanger og leverte materialer til Solcelleindustrien

Elkem Bremanger solgte silgrain til kjemisk industri som lagde råmaterialer for å produsere silikonmaterialer, samt materialer til microprosessorer til elektronikkindustrien.  

- Et av biproduktene fra den kjemiske prosessen for produksjon av råmaterialer til disse områdene var et materiale som ble solgt til solcelleindustrien, forteller Ulriksen.

- Denne prosessen, som vi utviklet i Bremanger, var unik i verden. Og det var mye lærdom i den måten å kjemisk lute ut disse materialene som solcelleindustrien var på jakt etter. Og dermed så Elkem at de kunne redusere produksjonskostnadene på solcellesilisium betydelig med 30-40 prosent. Det var en eventyrlig utvikling på kostnadssiden. Samtidig som virkningsgraden på solcellepanel økte. Og dermed så klarte man å konkurrere med annen type kraftproduksjon. Det tok noen år, men det var en utrolig utvikling å være med på, sier Ulriksen.

Bygget pilot

Gjennom tett samarbeid med forskningssenteret i Elkem, fikk de bygget opp en pilot ved Elkem Bremanger med bakgrunn i kompetansen rundt Silgrainprosessen. Videre satte Elkem det inn i en kontekst, i flere prosesstrinn, slik at man utkonkurrerte den tidligere etablerte  produksjonsprosessen,  for å produsere solargrade silisium til solcelleindustrien.

Startet som administrerende direktør i Mo Industripark i 2014

Da Mo Industripark i 2014 lette etter administrerende direktør var de på utkikk etter noen som kunne lede selskapet til å bli mer utadrettet og mer industrielt rettet. Ulriksens arbeid med å bygge industri var blitt lagt merke. Han hadde ambisjonene som industriparken trengte og ble oppfordret til å søke. Det gjorde han og fikk jobben. Kort tid etter at han startet satte han i gang med det som skulle blir en større endringsprosess i selskapet.

- Det første jeg gjorde var å endre vår strategiske plan som baserte seg på vår historie fra tidligere år. Vi tok hensyn til de nye store samfunnstrendene og det var to ting som utmerket seg. Det ene var utvikling av ny teknologi, hvor nye teknologiske plattformer vil endre samfunnet vårt, og det andre var behovet for grønn omstilling, forteller Ulriksen med stort engasjement. Dette endte med en redefinert strategisk plan og en felles visjon «Grønn industripark i verdensklasse».

Rigget Mo Industripark for å tiltrekke nasjonal og internasjonal oppmerksomhet

- For å bygge opp under visjonen så etablerte vi et bærekraftprogram der vi startet med å gjøre en analyse av oss selv, hvor vi var, hva vi var gode på, hvilke ulemper vi hadde, hva vi måtte ta tak i og hvordan vi skulle sikre at den eksisterende industrien kunne utvikle seg i en grønn retning. Og hva vi som infrastrukturselskap måtte legge til rette for av ny industri, forteller Ulriksen.

Sammen så de på hvilken ny «grønn» industri de burde jobbe med for å sørge for at de ville etablere seg i industriparken, og hva de måtte gjøre å få det til å skje. De gjennomførte et titalls større konsept- og små ide- og konseptstudier. De bygget kunnskap og kompetanse om ulike retninger og søkte samarbeid med lokale aktører for å få på plass det de måtte ha for å tiltrekke seg nasjonale og internasjonale aktører.

- Vi jobbet aktivt med å bli kjent som industripark med fokus på grønn omstilling. Det var mye lobbyering og deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser for å presentere byene våre og hvordan vi ønsket å gå videre. Vi plukket oss ut noen arenaer som vi mente var mest relevant og fant ut hvem vi måtte samarbeide med. Dette gjorde vi samtidig som vi begynte å bygge denne infrastrukturen som vi hadde her i Rana for å gjøre oss attraktive for nasjonale og internasjonale aktører.

Det startet med en fusjon mellom inkubatoren på Mo og Kunnskapsparken Helgeland i en og samme konstruksjon for å gjøre det mer slagkraftig. Videre så hadde Ulriksen møter med konsernledelsen i SINTEF og fortalte dem om hva de ønsket å gjøre og at de ønsket en regionalsatsning på Mo. Etter flere runder, og etter at de sammen la hodene på blokka, så kom de frem til en plattform hvor derved SINTEF besluttet å etablere et regionskontor på Mo.

- Dette hadde ikke gått uten drahjelp fra de samme lokale kreftene som også bidro sammen med oss på finansiering, forteller Ulriksen.

Sterkt engasjement i samfunnsutviklingen og pådriver av samarbeid

-Parallelt med arbeidet for å få med SINTEF jobbet vi med Nord Universitet, og jeg takket ja til en lektor II og var tilknyttet Senter for industriell forretningsutvikling som i dag utdanner ph.d. her i Rana. Videre gikk jeg inn som styreleder i Rana utvikling som på den tiden også fikk etablert en enerettsavtale med Rana kommune om å være næringsetaten deres. Alt gjennom dette AS’et. Så vi samordnet innsatsen i Rana Utvikling med kommunens innsats, som etter en lang prosess endte opp som «Næringsplanen», sier Ulriksen.

- Så samordnet vi med næringsliv, og kommunen slik at vi var enige om seks satsningsområder for omstilling. Vi fikk en fantastisk fokusering på innsats i kommunen – og kommunen tok en stor rolle i å være vertskap for Nord Universitet, Campus Helgeland. Vi skrev også samarbeidsavtale med Norges arktiske universitet i Tromsø om etablering spesielt innenfor IT og digitalisering. Der er vi ikke helt i mål enda, men vi har kommet veldig langt. Vi ser at digitalisering og det grønne skiftet henger veldig tett sammen. Og vi hadde tre pilarer i bærekrafts programmet: energieffektivisering, sirkulærøkonomi og reduksjon av utslipp. Det var innenfor disse områdene vi skulle utvikle oss, sier han.

Hvis du skal lykkes må du også være med å bygge samfunnet

Samtidig som de holdt på med å ferdigstille satsingsområdene basert på sine ide- og konseptstudier så etablerte de, sammen med Kunnskapsparken Helgeland, forprosjektet til det som i dag har endt opp som Vitensenter Nordland.

-  Det er viktig å få med den yngre garde i forståelse av hvordan ting henger i hop – alt fra energi til ferdige varer. Så Vitensenteret Nordland har fokus på naturvitenskap. Og det er jo satt i gang et fantastisk arbeid på hvordan man kan lage programmer for ungdomsskoler, videregående og på småtrinnene. Så vi prøver å bygge miljøet som samhandler og som kan forsterke den spissingen vi har gjort i Rana. Og Mo Industripark som er medeier i Rana Utvikling, en av de største eierne - kommunen er størst. Vi er en av de største eierne i Kunnskapsparken Helgeland, og bisto i prosessen for å slå sammen inkubatoren og kunnskapsparken. Vi var en stor bidragsyter og eier i Vitensenteret Nordland, og vi er eier i både SINTEF Helgeland og SINTEF Norlab. Vi bygger grunnmuren og det tror jeg er blitt lagt merke til. Vi har blitt en one-stop-shop og mange ser til oss, sier Ulriksen stolt.

Etablering av FREYR i Mo Industripark

Som et resultat av et godt strategisk arbeid med å tilrettelegge for ny industri er etablering av FREYR et faktum (se egen artikkel om FREYR). Og om etableringen sier Ulriksen følgende:

- FREYR passer godt inn i Mo Industripark - «Grønn industripark i verdensklasse». Og vi skal fortsette å ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt og tiltrekke oss nye aktører, nye samarbeidspartnere, og etablere nye markeder.   

…

Ulriksen og jeg fortsatte vår samtale. Hans engasjement, hans kunnskap og erfaring samt ønske om å bidra til å sikre en bærekraftig utvikling var imponerende. Da jeg dro fra møtet var jeg full av entusiasme og en sterk tro på at vi SAMMEN kan få til både grønn omstilling, utvikling av ny kunnskap, ny industri, velfungerende utdanningsløp m.m. Jeg gleder meg til å følge Arve og Mo Industripark på deres vei videre som Grønn industripark i verdensklasse, og vil gjøre mitt for å fremsnakke miljøet og ikke minst Arve! Enkeltpersoner med engasjement KAN flytte fjell!

Faktaboks Mo Industripark:

• 110 bedrifter (2021)

• 2500 arbeidsplasser (2021)

• 7,5 milliarder omsetning (2020)

• 5,5 milliarder export (2020)

• 1700 GWh distribuert energi (1,5% av Norges totale energiforbruk (2016)

• 400 GWh gjenvunnet energi = mer enn forbruket til 24.000 husstander (2016)

Se mer på www.mip.no

Akvafuture ønsker å bidra til bærekraftig lakseoppdrett

Akvafuture driver oppdrett av laks på tre lokaliteter i Vevelstad og Brønnøy kommune. Det som skiller dem fra annen tradisjonell oppdrett er at laksen produseres i semi lukkede merder, og de lykkes på denne måten å produsere 100% lusefri laks uten behandling, reduserer risikoen betraktelig for rømming ved hjelp av dobbel sikring, samt sikrer oppsamling av slam som igjen kan brukes til biogass- og gjødselproduksjon.

På bildet: (fra venstre) Sivert Viksjø, Thomas Andersen Viksjø og Benny Fjelldalselv viste meg rundt på anlegget.

Rune Almås Larsen og jeg besøkte anlegget til Akvafuture på en nokså regnfull dag i juli. Der ble vi møtt av Benny Fjelldalselv som har lang fartstid fra Akvafuture, men som nylig hadde byttet jobb. Til tross for dette tok han seg tid til å ta imot oss, da daglig leder dessverre ikke hadde anledning den dagen jeg kjørte forbi. Tusen takk, Benny, for at du tok deg tiden! Thomas Andersen var også med og viste meg rundt på selve anlegget – Tusen takk til deg også, Thomas.

På lag med det naturlige økosystemet

Benny startet med å vise oss en presentasjon om Akvafuture. Her fikk vi innblikk i en virksomhet med fokus på forskning og utvikling for å sikre bærekraftig lakseoppdrett.

- Akvafuture har fra dag èn hatt fokus på miljømessig bærekraft gjennom hele produksjonssyklusen. Visjonen er å spille på lag med det naturlige økosystemet og tilby bærekraftig laks til forbruker. Måten det gjøres på er å ha fokus på null lus, null rømning og oppsamling av restfôr og avfall/slam, forteller Benny.

Utviklings- og FoU konsesjoner

Akvafuture startet opp i 2015 og har hatt ulike FoU- og utviklings-konsesjoner. Dette er tillatelser som tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investeringer. Formålet har vært/er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står over for.

Akvafuture har gjennom disse konsesjonene utviklet teknologien og gjort en rekke undersøkelser for å sikre bærekraft i verdikjeden. I 2020 fikk de konvertert to utviklingskonsesjoner til ordinære tillatelser for matfiskproduksjon som betyr at de også kan benytte tillatelsene til alminnelig produksjon. Hver matfisktillatelse er begrenset oppad til 780 tonn maksimalt tillat biomasse.

Konseptet

Foto: Akvafuture

- Teknologien Akvafuture har utviklet er et resultat av flere år med utprøving og justering, og mye av det er i dag patentert. Konseptet består av en betongring som er arbeidsplattformen. Inni dette ligger det en egenutviklet oppdrettsring som er fortøyd i betongen, med en tett pose festet i. I tillegg er det en tradisjonell oppdrettsnot utenpå som dobbel sikring. 

Sjøvannet er hentet fra rundt 20 meters dyp gjennom fire inntak og sikrer rikelig tilgang på friskt, lusefritt vann. Lakselus lever ikke på denne vanndybden og kan derfor ikke feste seg på fisken slik de gjør i tradisjonelle åpne merder. Man sparer da laksen for behandlinger som er svært negativt for fiskevelferd og ofte gir høy dødelighet.

---

Akvafuture benytter fornybar energi fra ren vannkraft, og i sjøen har de pumpesystemer som sikrer:

• Friskt og lusefritt vann fra dypet

• Sirkulasjon inne merden som holder laksen sunn og aktiv

• Sedimenterbart avfall samles og benyttes for tillaging av fornybare produkter

• Teknologien gir sterkt redusert risiko for rømming av laks til omgivelsene

• Laksefôr slipper ikke ut av den lukkede merden, slik at villfisk ikke spiser mat den ikke bør ha

• Minimal håndtering av fisken skaper god vekst, trivsel og fiskevelferd

 Kilde: www.akvafuture.no

---

Avfallet kan brukes i biogass- og gjødselproduksjon

I de lukkede merdene til Akvafuture fanges fôr-rester eller naturlige ekskrementer fra laksen i bunnen av posen og føres ut av merden gjennom et rørsystem. Produksjonen av laksen forurenser derfor ikke sjøen, og avfallet kan brukes til biogass- og gjødselproduksjon. Dette krever dog mer tid til å finne bærekraftige måter å tørke, filtrere, frakte avfallet etc. MEN det er mulig!

I tråd med den nye havbruksstrategien

Dersom Norge skal lykkes med havbruksnæringen fremover, må de ha en lønnsom næring med konkurransedyktige rammevilkår. I sommer lanserte regjeringen Havbruksstrategien «Et hav av muligheter». I strategien går Nærings- og fiskeridepartementet langt i å fremme oppdrettsteknologier som utnytter fordelen med hav, kyst og land, samtidig som de tar hensyn til bærekraft, fiskevelferd og miljø. Akvafuture med deres teknologi kan være veien å gå for å sikre en bærekraftig havbruksnæring.

Regjeringens havbruksstrategi

Hentet fra forordet: Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring i Norge og har blitt vår nest største eksportnæring. Norge er i dag verdens største produsent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret, og har med det en viktig rolle som produsent av bærekraftig mat fra havet til verden

https://www.regjeringen.no/contentassets/e430ad7a314e4039a90829fcd84c012a/no/pdfs/et-hav-av-muligheter.pdf

---

Veien videre

Det var spennende å besøke Akvafuture, og jeg ser frem til å følge dem videre, og til å lære mer om bærekraftig oppdrett, bruk av slam til biogass- og gjødselproduksjon, arbeid med fôrutvikling (fra for eksempel sukkertare) med mere. Jeg har allerede klar flere artikler om dette, som kommer fortløpende… Stay tuned! 😊

LetSea - Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk

På dag 5 av bærekraftsreisen ankom jeg Sandnessjøen der Rune Almås Larsen hadde planlagt flere bedriftsbesøk. Første stopp var LetSea som jobber med forskning og utvikling for havbruksnæringen - for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk. Der ble vi tatt imot av Kristian Johnsen som er daglig leder for forskningssenteret.

På bildet: Kristian Johnsen, dalig leder i LetSea.

---

Da jeg tenker at flere som leser denne kanskje ikke er så godt kjent med hva havbruknæringen består av, både i et nasjonalt og i et globalt perspektiv, skal jeg ta litt om det før jeg går tilbake til LetSea:

Om Norsk havbruksnæring

Norsk havbruksnæringen har utviklet seg til en stor næring som produserer sjømat og er en viktig næring med tanke på både arbeidsplasser og verdier for Norge. I dag drives det oppdrett av blant annet laks, regnbueørret, røye og andre arter langs hele kysten og på innlandet. En bærekraftig oppdrett som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer er en forutsetning for langsiktig vekst av næringen (kilde: regjeringen.no).

Sett i et globalt perspektiv: I følge SNL er Norges andel av oppdretts fisk på verdensbasis kun 2,4% målt i kvantum fisk, og rundt 5 prosent målt i verdi. Asia står for nesten 90 prosent av verdens fiskeoppdrett. Kina er verdens største oppdrettsnasjon med over halvparten av oppdrettet fisk. Norge er derimot verdens største produsent av oppdrettslaks.

Sett i et økonomisk perspektiv: I følge SNL er oppdrettet laks og regnbueørret er en av Norges største eksportvarer, og står for 5,5 prosent av landets eksportinntekter. Olje og gass står for majoriteten av norsk eksport, mens andre eksportvarer er metaller, spesielt aluminium samt andre mer avanserte varer, blant annet innenfor skips- og oljeteknologien.

Regelverk: Ifølge lov om akvakultur (akvakulturloven) må alle som ønsker å drive med fiskeoppdrett i Norge ha en akvakulturtillatelse (konsesjon). Fiskeoppdrett har vært konsesjonsbelagt siden 1973. I tillegg er det krav til mengde fisk i oppdrettsanleggene, utslipp og påvirkning på miljøet, rømning, antall lakselus på oppdrettsfisk og vill laksefisk, fisketrivsel, og hvor de får drive virksomheten (lokaliteten).

I tillegg reguleres oppdrettsnæringen også av en rekke andre lover som matloven, dyrevelferdsloven, forurensningsloven og så videre. Nærings- og fiskeridepartementet har hovedansvaret for å regulere oppdrettsvirksomheten, men også Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Kystverket, NVE og kommunene har viktige myndighetsroller. Kilde: SNL

---

Om LetSea

LetSea ble etablert i 1996 og er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. De har landanlegg, forsøksstasjon og sjøanlegg samt hovedkontor i Sandnessjøen, men oppdragsgivere over hele verden. Videre har de 63 ansatte hvorav 10-12 mastergrader, for tiden 3 doktorgrader - forskere - og mange forsøksteknikere som følger opp fisken daglig. - Havbruksnæringen trenger mye kompetanse; ikke bare biologer, men også folk med teknisk kompetanse og mekanisk kompetanse, sier Kristian.

LetSea har et næringsrettet utgangspunkt og legger til rette for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk. De er store på prosjekter og de har laget en film som gir et godt innblikk i det de jobber med. Se filmen her:

Forsker på ulike problemstillinger - og dokumenterer i fullskala

Da LetSea startet hadde de 112 forsøksmærer i havet. Gjennom årene har behovene endret seg. For eksempel har havbruksnæringen de siste årene sagt at de skal gå på land med deler av produksjonen - både for å sikre fiskevelferd og sett i et bærekraftsperspektiv. - Derfor har LetSea nå bygget et landbasert anlegg på Dønna, med små kar, små mærer og vanlige kommersielle mærer, forteller Kristian. Dette da en rekke av problemstillingene LetSea løser må kunne dokumenteres i fullskala.

Havbruksnæringens miljøavtrykk

Som alle andre næringer har også havbruksnæringen en miljøpåvirkning. Dette må næringen jobbe aktivt med å redusere og LetSea benyttes i denne sammenhengen til å forske frem løsninger. Her er utfordringene:

Røming og lakselus

I Norge sees rømning og lakselus som de største miljøutfordringene for fiskeoppdrett i dag. Med rømning menes eksempelvis laks som rømmer fra en mære og går opp samme elv som villaksen og gyter der. Dette kan da påvirke genmaterialet i villaksen. Lakselus, på den annen side, er et problem da den ødelegger huden på fisken og stresser laksen. Lakselusa finnes naturlig i norske farvann, men omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen. For å få bukt med problemet må oppdretterne bruke mye tid og penger - både på behandling og forebygging av lakselus. Dette er noe av det som LetSea har forsket en del på.

- Lakselus er den begrensede faktoren for havbruksnæringen i dag, forteller Kristian. - Vi jobber for å finne løsninger. Det finnes en rekke metoder for avlusning i dag. Bruk av leppefisk og kjemikalier er brukt, men bruk av hydrolicer der du spyler bort lusa kan se ut til å være en bedre løsning. Der kjøres fisken gjennom en flåte og så blir den spylt med trykk.

Fôr

En annen utfordring er fôr. På den ene siden kan det nevnes at fiskefôr som ikke blir spist og avføring fra oppdrettsfisken kan hope seg opp under oppdrettsanleggene. I områder med dårlig vannutskiftning kan dette føre til biologiske og kjemiske endringer i bunnforholdene. Av den grunn gjøres det regelmessige undersøkelser av bunnforholdene under, og i randsonen av oppdrettsanleggene.

Utfordring knyttet til tilgangen på fôr

- Det øyner seg en kamp om fôr mellom ulike næringer. Dette da det gjerne er samme råvarer som brukes for å lage fôr til dyr som til fisk. Da går det spesielt på soya som er en fôrvare som er utrolig bra, men som har et stort fotavtrykk slik det produseres i dag, forteller Kristian, og fortsetter: - Da jeg startet på 80-tallet så var egentlig lakseforet kun basert på marine råvarer. Det var da fiskemel og fiskeolje. Det utgjorde 80%. I dag så utgjør disse ca 20% og resterende er vegetabiler - eksempelvis soya.

- Fôr er kanskje den største påvirkningen globalt sett. Vi har lett for å dukke ned i det lokale og si at det er mye pellet i fisken som er lokal, men det er viktig å se i de store globale perspektivene når det gjelder bærekraft. Samtidig så skal man opprettholde EPA og DPA fettsyrene. Når du spiser laks så får du i deg disse sunne fettsyrene. Det som er spesielt med laksen er at den lagrer disse i muskulaturen og du får det i deg når du spiser. Mens på sei så må du også spise leveren fordi den lagrer fettsyrene der. Det er forskjellen på de ulike artene.

- Jeg mener det at hvis det blir mangel på forvarer så kan selvfølgelig mennesker spise dette direkte. For det er mest effektivt. Men skal det gå om noen bør det gå innom fisk, sier Kristian.

Mulige løsninger - bærekraftig fôr

Det forskes på å lage fôr av andre råvarer. Kristian viser oss næringspyramiden der det meste er planteplankton, så har du dyreplankton, så små krepsdyr som krill og øverst sannsynligvis hvalen - der det til sammenligning er lav biomasse. Sånn er næringspyramiden satt opp.

- Når det gjelder å se på løsninger for et mer bærekraftig fôr så er krill og lavtropiske arter kjempeinteressant. Det som kan være skummelt er at det er vanskelig å ha kontroll på biomassene når det er små krepsdyr. Så her er det viktig å kartlegge ressursene før en begynner å ta ut noe. Det er viktig for å kunne gjøre dette bærekraftig, sier Kristian.

Kristian forteller at de har hatt møter med sentrale politikere og med.

- Den dagen vi ser at det blir en råstoffkrise i verden så vil det bli opp til de ulike landene å sikre seg selv. Da er det to ting som er viktig. Å ha det tilgjengelig og å ha kontroll på produksjonen og kunne si at det her er bærekraftig produsert, sier Kristian med alvor i stemmen.

Mikroalger

I Norge jobbes det mye med å se på hvordan en kan bruke mikroalger. Det som er interessant med mikroalger de tar inn CO2 for å bygge en kjerne også slipper den ut oksygen. LetSea har her et prosjekt med NCE i Bodø Salten, der de ser på muligheten for å fange CO2 fra et verft i Salten som slipper ut CO2 for så å se om de kan bruke den fangede CO2-en til å produsere alger. – Dette er veldig spennende, sier Kristian.

Børstemark

- Et annet prosjekt vi har går på børstemark. Den lever i sedimentet, og vi ser på om den kan produseres i slammet fra oppdrett. Den spiser slammet og lager biomasse. Her samarbeider vi med Nord universitet (Bodø) og med SINTEF. Dit vi har kommet nå er at den er veldig interessant når det gjelder næringsinnhold. Utfordringen er å se på reproduksjonssyklusen. Se til at den reproduserer og at du får biomasse. At du kan produsere den og at den kan høstes. Det er på pilotfase, sier Kristian.

LetSea har også prosjekter der de ser på en bakterie som lever av trevirke og produserer biomasse, og de ser på soldatflua. (Men dette skal jeg komme nærmere tilbake til i en senere artikkel).

Sirkulærøkonomi

Å finne ny nytte av slam og andre restprodukter, og ta i bruk sidestrømmer snakker vi om sirkulærøkonomi i praksis. Kristian forteller at det er mange muligheter, men at regelverket ofte setter en stopper for fremdrift. Jeg forteller at den nye strategien for sirkulærøkonomi nevner at regelverket skal evalueres for bedre tilrettelegging for sirkulærøkonomi, noe Kristian er glad for å høre.

Biogassprosjekt

Mot slutten av vårt møte snakker vi om et biogassprosjekt som LetSea har jobbet med. Her har de samarbeidet med SHMIL, som er interkommunalt avfallsselskap for Helgelandskysten. Videre hadde de med landbruksaktører fra fylket og oppdrettsnæringen – nettopp for å se om de kunne benytte avfall/restprodukter fra de ulike inn i et biogassanlegg for å få til ressursutnyttelse i praksis. Kristian viser oss en illustrasjon som viser strømmene:

- Det du ser her er at du slam fra fiskenæringen, vi har sidestrømmer fra landbruk og jordbruk, og vi slår det sammen til å produsere noe på sidestrømmene - børstemark - og ser da på mikroalger som får CO2 og varme fra biogassproduksjonen for å kunne øke produksjonen av mikroalger. Dessverre går ikke dette i dag, da det ikke er lov å bruke disse sidestrømmene. Dette kunne trolig blitt ingredienser til kosttilskudd til mennesker, da de inneholder masse EPD og DPA, og det kunne gått til for til havbruksnæringen. Restråstoff fra biogassen er veldig interessant. NIBO har flere prosjekter der de ser på å benytte biokullet i landbruket som et jordforbedringsmiddel, avslutter Kristian.

På bildet: Daglig leder i LetSea, Kristian Johnsen.

På bildet: Daglig leder, Kristian Johnsen og Rune Almås Larsen.

- Rune er svært kunnskapsrik og fantastisk inspirerende!

Rune Almås Larsen kommer fra Sandnessjøen, han er 44 år, har en Bachelor i Information Systems (Bis) og en Master i Business Administration (MBA) fra Australia. Rune har besteget Aconcagua (6962 moh), han har syklet Norge på tvers, han har jobbet som hotellsjef og finanskontroller, han er gründer, forfatter, foredragsholder og livsentusiast! Han har også vært rammet av to hjerneslag og trent seg ut av rullestolen begge gangene.

På bildet: Meg, Camilla Brox, og min venn Rune Almås Larsen.

Mitt første møte med Rune

Jeg møtte Rune for to år siden på et treff for foredragsholderne på Talerlisten. Vi var begge tidlig ute og kom raskt i prat. Jeg fortalte at jeg var ny på Talerlisten, noe Rune også var, men han hadde allerede rukket å blitt kjent med flere. Rune fortalte meg at han holdt foredrag om sine erfaringer med å “få livet tilbake” etter hjerneslag. Han fortalte også om sin nye bok “Slagkraftige Rune - Ingen vet hva morgendagen bringer” som han hadde skrevet på mobilen - med en hånd (vel, med en tommel). Jeg var mektig imponert, og gikk raskt inn på nett og bestilte en utgave av boka…

Jeg har siden fulgt Rune i sosiale medier, jeg har lest boka og sett ett av hans foredrag. Rune er utrolig inspirerende, og jeg har lært, og lærer, mye av Rune.

Rune planla og organiserte 3 av mine dager på bærekraftsreisen

Da jeg la ut meldingen på Facebook om at jeg skulle reise fra Senja til Lindesnes og ba om tips til hvem jeg burde besøke, tok Rune kontakt og inviterte meg til Sandnessjøen. Han fortalte om sitt nettverk der han kjente bedrifter som drev med fiskeoppdrett, kjente som drev med kyr og villsauer, et forsøks og forskningssenter på Havbruk og mange flere. Han tilbød seg å lage et opplegg, noe jeg takket ja til med glede.

Første dagen i Sandnessjøen

Jeg ankom Sandnessjøen fredag 18. juli, dag 5 av bærekraftsreisen, og ble godt tatt imot. Rune hadde kaffen klar og vi satte oss ned for en prat i vinterhagen med sjøutsikt - Et vakkert skue!

Jeg startet samtalen med å takke Rune for at jeg hadde fått lov å komme, og bo hos han og hans kone, og for at han hadde gjort seg bryet med å lage et slikt flott program med bedriftsbesøk, hvorpå Rune svarte:

- Bare hyggelig! Det er godt å kunne gjøre dette. Jeg har jo følt at jeg har vært til bryderi så lenge, så det er godt å endelig få bidra. Da blir jeg så gira!

Rune og jeg har hatt mange samtaler på teams og telefonen i forkant av besøket og jeg har rukket å bli litt kjent med han og hans tanker rundt det han har vært gjennom. Dette formidler også Rune, både gjennom boka hans og gjennom hans foredrag. Se mer på hans hjemmesider her: https://slagkraftigerune.no/

Om Rune - før og etter hjerneslagene

Rune er født og oppvokst i Sandnessjøen. Han har beskrevet seg selv til meg som en aktiv, uredd guttunge med godt humør. En rabagast - klassens klovn. På barneskolen skilte foreldre lag og Rune har gode minner fra reisene dem imellom - for den gikk med hurtigruten “Verdens vakreste sjøreise” og det var som et lite eventyr hver gang, forteller Rune.

Eventyrlysten. Da Rune var ferdig med videregående var han klar for å se verden. Og etter å ha lest en annonse i avisa om en treårig IT utdannelse (Bachelor i Information systems), hvorav første året var på Bjørknes i Oslo og de neste to i Australia, var Rune klar.

Studier i Australia. - Vi var en hel klasse som var sammen på Bjørknes, og vi reiste sammen til Australia. Vi bodde først en time sør for Sydney, og etter endt Bachelor flyttet vi til Brisbane, forteller Rune som gikk videre og fullførte en MBA-utdannelse. - Det var fint å få oppleve Australia. Jeg sitter igjen med minner som er priceless, sier han.

Hotellsjef og gründer. Etter at Rune kom hjem fra Australia jobbet han først som hotellsjef på et hotell på Osterøy og siden gikk karrieren videre til Næringshagen i Sandnessjøen. Der ble han gründer og etablerte et selskap som drev med rekruttering. Videre leide han seg ut som prosjektleder i ulike prosjekter. Rune trivdes godt og arbeidet hardt.

I 2011 fikk livet en brå vending. Rune fikk sitt første hjerneslag. Tiden, månedene, som fulgte besto av rehablitiering og omstilling. Da Rune var fullt rehabilitert, i 2013, fikk han et nytt hjerneslag.

- Når jeg opplevde to hjerneslag på rappen måtte jeg jobbe meg gjennom det. De kampene jeg sto i har kommet til nytte i ettertid. Mentaliteten til å stå gjennom tyngre perioder. Du gir ikke opp, men opparbeider motstandskraft, sier Rune som har kalt selskapet sitt nettopp Slagkraftige Rune.

Rune er svært takknemlig for folka han har hatt rundt seg. Familien og vennene. Og han er takknemlig for at han har beholdt minne. Det var ikke gitt. Mange som opplever hjerneslag mister minner.

- Jeg har vært heldig - heldig som har hatt mange gode mennesker rundt meg, heldig for at skaden min ikke ødela minnene mine. Minner er så utrolig viktig. Jeg ser på meg selv som en som samler på gode minner. Det kommer en dag for oss alle der vi skal sitte og se tilbake på et levd liv. Man lever livet på nytt gjennom minner. Så realisèr dine drømmer og skap minner!, sier Rune med alvor i stemmen.

Rune inspirerer…

Rune er klok og deler av sine erfaringer og sin kunnskap.

- Jeg har alltid klart å se løsninger selv med mye motstand. Både som gründer og når jeg skulle reise meg etter hjerneslagene. Det er dette jeg kaller humankapital. Som jeg da kunne dra nytte av for å skape verdi for meg selv. Jo mer vi pakker inn i den bagasjen vår, jo mer har vi å bruke. Humankapital som vi kan føre tilbake til samfunnet for å skape verdi. Både for oss selv og andre.

- Det som har skjedd meg har gitt meg gode, nye livsverdier. Før slaget var jeg svært opptatt av det karrierejaget. Nå er jeg opptatt av å se de verdiene som er viktig i livet. Eksempelvis har jeg donert overskuddet fra boka til Blindeforbundet, sier Rune og legger til: - Det ville ikke Rune 1.0 gjort.

… også gjennom sine bøker og foredrag

Rune’s historie er sterk. Rune er sterk! Han har kjempet seg gjennom mange kamper. Han har tatt i bruk kunnskap og erfaring fra før hjerneslagene, og han har bygget sten for sten med ny kunnskap og erfaring. Nå deler han disse gjennom sine bøker og foredrag:

- Jeg ønsker å bidra, og mitt formål er “å inspirere deg til å bli den utviklingen du ønsker i ditt liv!, avslutter Rune.

Besøkene Rune hadde planlagt og organisert

På mitt besøk hos Rune besøkte vi LetSea - Norges største forsøks- og forskningssenter for Havbruk, Langhuset - Høvdingsetet på Sandnes, Øyvind og Lotte Knapstad v/Voll Gård (kåret til fylkets beste gårbrukere i 2020 av Nordland landbruksselskap), Hongset Røye (Røyeoppdrett), og Miljølaks - Akvafuture. Og vi bodde hos Rune’s fantastiske mamma - og alt dette skal jeg fortelle mer om i artikler som kommer :)

Tusen hjertelig takk, Rune for flotte dager - for alt du stelte i stand, for at du viste meg så mye spennende og lot meg treffe så mange fantastiske mennesker. Jeg setter stor pris på deg og dine! Klem fra Camilla

Tid er et landskap

Da jeg i mai hadde bestemt meg for å reise på denne bærekraftsreisen fra Senja til Lindesnes spurte jeg mine venner på Facebook om de hadde tips til hvem jeg burde besøke. Ett av tipsene fikk jeg fra Cathrine Barth, og det var at jeg måtte besøke Anne Beate Hovind i Nyksund. Cathrine tagget også Anne Beate - og kort tid etter fikk jeg invitasjon og ble ønsket velkommen på besøk. Jeg takket ja, og la stoppet inn i planene. Det er jeg veldig glad for i dag, for jeg ser tilbake på et veldig spennende møte med en meget spennede dame!

På bildet: Anne Beate Hovind. Bildet er tatt utenfor bygget som hun, og 11 andre har tenkt til å rive - for å bygge hotell…

Jeg våknet tidlig onsdag morgen (14. juli), pakket teltet i bilen og satte kursen mot Nyksund. Kjøreturen fra Sortland (der jeg overnattet) til Nyksund tar bare en liten time, men det må jeg si: Den kjøreturen kommer jeg ikke til å glemme! Landskapet var helt magisk og været var litt trolsk som igjen forsterket magien. Jo nærmere jeg kom Nyksund jo smalere ble veien, så da jeg kom frem og møtte skiltet om at de ønsket et bilfritt samfunn var jeg egentlig ganske lettet. Jeg parkerte og ruslet inn.

På bildet: Veien inn til Nyksund.

Anne Beate forteller meg om Nyksund

Inne i Nyksund møter jeg Anne Beate på brygga der en gruppe mennesker gjør seg klar til å dra på en fridykkings-tur. Anne Beate geleider meg gjennom, mens hun forteller at de nylig startet selskapet - Nyksund Arctic Ocean Adventures som tilbyr dagskurs i fridykking, snorkle- og fridykking, safari og fridykkerkurs. - Etableringen har vært en suksess, men med har vært veldig travle dager, sier hun.

Her kan du se en kort video:

Anne Beate og jeg går videre langs molloen mens jeg spør henne om Nyksund. Hun forteller at det er et gammelt fiskevær. På begynnelsen av 1900-tallet var Nyksund det nest største firskeværet i Vesterålen. Og hun forteller at Juksa faktisk kommer herfra. Det er ikke sikkert alle vet hva det er? Vel, det er et fiskeredskap som har vært brukt i århundrer. Definisjonen er: “Juksa består av et fiskesnøre med mange kroker og et tungt søkke i enden. Dette snøret må rykkes opp og slippes ned hele tiden for at fisken skal bite på. Før juksemaskinen kom, var «juksinga» hardt arbeid for fiskerne på fiskebåtene” (Kilde wikipedia). Selv har jeg vært med min pappa mange ganger og fisket med jukse.

På bildet: Deler et bilde for å vise ei jukse. Bildet er vel fra 2010 eller 2011. Det er tatt på Senja og her sitter min pappa bak juksa, min bror bak han igjen - også er det min sønn Ole Jacob som så stolt holder auarn (ueren) og min datter Julie som er bak han igjen.

---

Jeg spør Anne Beate om hennes relasjon til Nyksund. - Jeg var faktisk i Nyksund for snart 37 år siden - sammen med min mann. Vi hadde jobb her som lærervikarer, samt at vi også startet Nyksund Stiftelsen noen år senere, sier Anne Beate. - Og nå er vi her igjen. Tiden endrer seg, men noe kommer tilbake, sier hun og vi går videre.

Fra fryseri til hotel

Vi kommer så til et ganske falleferdig bygg dekorert med fargerik grafitti på kortsiden. Her har Anne Beate, sammen med 11 andre, tenkt til å bygge hotell. Snøhetta har tegnet hotellet som du kan se og lese mer om her: https://www.nyksundfryseri.no/ Hotellet er ment å ha 30 rom og bygges bærekraftig og tilpasses fiskeværet slik det er i dag.

På bildet: Nyksund Fryseri - Her planlegges det å bygge hotell. Se mer her: www.nyksundfryseri.no/

I påvente av at bygget skal rives, bruker de ett av lokalene til kunstutstillingen “På ett pust” som består av Aleksander Nordahl sine bilder. Nordahl har i mange år vært en av Norges fremste reportasjefotografer. - Alle bildene som stilles ut er tatt på ett pust, forteller Anne Beate, mens jeg tar meg en runde og ser på bildene.

På bildet: I påvente av at bygget klargjøres for riving er utstillingen “På ett pust” på plass. Denne består av bildene til Aleksander Nordahl, som i mange år har vært en av Norges fremste reportasjefotografer.

På bildet: I påvente av at bygget klargjøres for riving er utstillingen “På ett pust” på plass. Denne består av bildene til Aleksander Nordahl, som i mange år har vært en av Norges fremste reportasjefotografer.

Anne Beate lager oss en kopp kaffe hver og så setter vi oss ned og fortsetter samtalen om Nyksund. - Det er mange som er redd for at Vesterålen skal bli den nye Lofoten, men hotellet vi planlegger å bygge legger ikke opp til masseturisme. I dag er det om lag 180 senger som leies ut i Nyksund. Hotellet skal bare tilby 30 rom. - Den sosiale bærekraften i dette været er kjempeviktig, sier hun. En etablering av hotellet vil bringe arbeidsplasser og styrke miljøet.

En engasjert kvinne med gjennomføringsevne!

I vår samtale blir jeg litt bedre kjent med Anne Beate og hennes bakgrunn. Hun driver med, og har drevet med, utrolig mye spennende! Blant annet har hun jobbet for Bjørvika Utvikling og vært oppdragsgiver for kunstprosjektene Future Library og Losæter.

“Future Library” er et 100 års prosjekt. Her inviterer de forfattere hvert år som leverer et originalverk som skal forbli ulest og upublisert helt til 2114. Da de startet i 2014 ble tusen trær spesielt plantet for prosjektet i Nordmarkaskogen, og de 100 manuskriptene vil bli trykt i antologier i begrenset opplag ved bruk av papir laget av trærne. The Guardian har omtalt det som "verdens mest hemmelighetsfulle bibliotek".

- Første forfatter vi hadde hos oss var Margret Atwood. Det var før noen i Norge skjønte hvem hun var. Hun var her en uke, og så overleverte hun dette manuskriptet og så er det et rom i det nye Bjørvika der manuskriptet skal ligge til år 2114, forteller hun med stort engasjement. - Dette prosjektet har gjort at livet har tatt en ny vending. Dette og Losætra i Bjørvika, sier hun. Losætra ble startet sammen med Future Farmers - for snart 11 år siden.

Losæter er en kulturinstitusjon i Bjørvika dedikert til kunst og urbant jordbruk initiert og utviklet av kunstnergruppen Future Farmers i samarbeid med Bjørvika Utvikling. Losæter inneholder aktiviteter i regi av Flatbread Society, Herligheten Parsellkollektiv, Oslo Byrøkt og bybonden. Der er en åker med urkorn, levende matjord, pallerkarmer, grønnsaksbed, kompostering og et nydelig skulpturelt bakehus. Les mer her: bjorvikautvikling.no/portfolio-item/loseter/

Bærekraftig fremtid - og tidsperspektivet

Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen skrev en artikkel i Aftenposten med tittelen Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født og innleder med; “Thunberg-generasjonen har et poeng når de betrakter vår generasjon som ranere, som stjeler ressurser og muligheter fra dem som ennå ikke er født”.

Anne Beate snakker varmt om artikkelen og hvordan den tar for seg korsiktig vs langsiktig tenkning. - I artikkelen skriver de også om en boken The Good Ancestor, skrevet av den australske filosofen Roman Krznarik, og han kjenner jeg og har kjent i flere år, sier Anne Beate, og legger til: - Han skriver om Future library i boka si, men det kommer ikke frem i artikkelen til Eriksen og Hessen.

- Future Library har noe ved seg som gjør at vi tenker ‘det er ingenting som er umulig’ på et slags vis. Du kan gjøre slike prosjekter og få det til. Det gjør også at jeg tenker for meg personlig så er jeg tilbake her etter nesten 40 år -og det er veldig fint. Tiden er et landskap – det er ikke lineært. Tiden har alltid vært her, så jeg er på en måte tilbake, sier hun. - Jeg tror det er vår persepsjon av tid, satt på spissen. Det å forstå jord og konsistensen av jord er viktig, det å skjønne at havet er viktig og det å bli tids-litterate er viktig. Det å skjønne hva tid er – få økt innsikt i hva tid er. Det tenker jeg skal gjøre oss til fremtidslitterater. Og lære oss hvordan vi skal jobbe med fremtiden.

Anne Beate mener at vi må ta den langsiktige tenkningen tilbake. Det har vært ett par tre generasjoner nå som har vært så fanget i den kortsiktigheten. Vi må hente frem det hun lærte fra gården hun vokste opp på, og det som jeg lærte fra min oppvekst på Senja, det som handler om å ta vare på ressursene for å sikre at neste generasjon skal ha de samme mulighetene vi har hatt. - Vi må skjønne det, og å ta tilbake det! Det mener jeg er nøkkelen, sier Anne Beate. - Det tidsperspektivet – som er langsiktig. Og da er tiden et landskap. Nyksund har vært her hele tiden og nå er jeg tilbake her. Det er ikke noe lineært over det.

Neste generasjon

Mens vi sitter der og snakker kommer datteren til Anne Beate, Frøy, og setter seg sammen med oss. Jeg spør henne hvordan det har vært, og er, å være i Nyskund denne sommeren. Frøy forteller at hun har det fint og at hun blant annet har tatt Fridykkersertifikat og fridykket, og at hun har sett spekkhoggere rett utenfor molloen her i Nyksund. Været derimot kunne kanskje vært litt bedre. - Litt varmere bare, og litt sol, og si 17 grader hadde vært fint, sier Frøy. Hun spør hvordan jeg og Anne Beate kjenner hverandre, og jeg forteller om hvordan jeg kom i kontakt. Videre går samtalen over på bærekraft - på utfordringer med ‘bruk og kast’-samfunnet og hvordan vi må ta bedre vare på jorda vår. Frøy er enig og engasjert. Hun har kloke refleksjoner og gode tanker om hva som må til for å sikre fremtiden. Jeg tenker at sammen skal vi sikre at generasjonene som kommer etter oss skal få det bra, på en jord som blir tatt vare på!

Og til Anne Beate: Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk, og bli litt kjent med din verden. Jeg har lært mye og fått mange tips til bøker og artikler jeg skal lese, til nettsider jeg skal besøke og til opplevelser jeg skal få med meg. Mest av alt skal jeg ta med meg dine tanker om Tid som et landskap. Alt blir liksom litt lettere da, kjenner jeg… Håper vi ses snart igjen!

På bildet: Anne Beate og hennes datter Frøy.

Kjøp mat direkte fra din lokale matprodusent

Tidligere i år fikk jeg et tips fra Håvard om at en gründer fra Harstad hadde startet en markedsplass på nett for kortreist mat - Matfra.no da hun ønsket å bidra til at å gjøre det enkelt å kjøpe kortreist mat fra lokale produsenter. Gründeren bak er Mariann Solaas som jeg har vært så heldig å bli litt kjent med via et teamsmøte i mai. Jeg hadde håpet å kunne treffe henne på reisen, men dessverre var Mariann i Oslo den dagen jeg kom til Harstad. Derimot fikk jeg gleden av å treffe en av brukerne av matfra.no - bonde Jan Erik Ottestad i Elde i Kvæfjord. Han driver med storfe og gris.

På bildet: Jan Erik Ottestad, bonde på Ottestad Gård, som er lokalisert i Elde i Kvæfjord (ca en halvtimes kjøretur fra Harstad).

På vei fra Senja til Harstad

Kjøreturen fra Senja til Harstad tok ca. 3,5 timer. Det var en fin kjøretur med vakkert landskap, en del gårder, noe industri, og noen oppdrettsanlegg å skimte langs ruta. Elbilen gled av gårde og jeg slapp nesten rekkeviddeangsten… For det er lange avstander mellom ladepunktene, men det gikk denne gangen også.

Telefonsamtale med Mariann

På turen tenkte jeg mye på det Mariann hadde fortalt meg på vårt teamsmøte. Hennes engasjement for å gjøre kortreist mat fra lokale produsenter tilgjengelig for forbruker var ekte og absolutt til å bli inspirert av. Hun, som meg, er oppvokst på bygda med skikkelige råvarer - har fisket til eget bruk, plukket grønnsaker på selvplukk, dyrket potet osv. Og vi har begge sett hvordan dette ikke er virkeligheten for majoriteten i dag som handler alle varene i butikken. I lang tid hadde Mariann stilt seg spørsmålet om hvordan vi skulle kunne kjøpe gode råvarer direkte fra produsenten i en travel hverdag. Det ledet henne til ideen om å starte en digital markedsplass - se denne videoen:

Mens jeg satt der i bilen og funderte på dette så ringte Mariann, og vi hadde en hyggelig telefonsamtale. Hun fortalte om en del lokale produsenter som jeg kunne besøke og sendte meg kontaktinfo og veibeskrivelse etter at vi hadde lagt på. Det ledet meg til Ottestad gård.

Besøk hos Jan Erik Ottestad

Da jeg ankom gården sendte jeg melding til Jan Erik som svarte at han var i fjøset. Jeg parkerte, tok på meg fjellskoene og turjakken og ruslet til inngangen. Der ble jeg godt tatt imot av Jan Erik som inviterte meg inn på kaffe på hans kontor som var vegg i vegg med dyrene i fjøset. Der hadde han en pult med PC og andre kontorsaker, og en ekstra stol som jeg satte meg på. Ettersom han ikke hadde hørt så mye om meg begynte jeg å fortelle om min bærekraftsreise og at jeg var interessert i å høre om hans erfaring med matfra.no og hans tanker om bærekraftig produksjon av mat, bærekraftig landbruk, dyrehold osv. Så var samtalen i gang.

Ottestad Gård har vært i drift siden tidlig 1900-tallet, og Jan Erik overtok ansvaret på gården i 1997. Gården har i dag ca. 100 purker til smågrisproduksjon og selger ca. 2500 smågris i løpet av et år. De har også ca. 30 ammekyr som gir ca. 30 kalver i året. De har eget gårdskjøkken der de lager produkter av egne dyr, og produktene selges fra eget gårdsutsalg, via matfra.no, på markeder som for eksempel Bondens Marked og noe via andre utsalgssteder.

Fokus på dyrevelferd

Jan Erik er opptatt av dyrevelferd. Han prøver utendørs gris som en nisje. Denne grisen lever utendørs i flokk, har mye plass å bevege seg på, vokser i naturlig tempo og har en naturlig adferd. Øvrig er tradisjonelt grisehold. Kalvene får gå sammen med kuene og de er ute på beite hele sommeren.

Bildene over er fra Ottestad Gård sin Instagram-konto: instagram.com/ottestadgaard/ Og til det bildet med kaka på: Visste du at Kvæfjordkaka kom fra Ottestad Gård? Det visste ikke jeg :)

Du kan også lese om gården her: Matfra.no - Ottestad Gård og her facebook.com/Ottestadgaard.

Slik fungerer matfra.no

Jan Erik har vært med Matfra.no helt siden starten, og fortalte meg at dette er en bra måte å få produktene frem på. Han får hjelp til markedsføring og kan fokusere mer på drift. Det er også enkelt å bruke markedsplassen: - Vi legger selv inn våre produkter, med våre priser, våre beskrivelser og bilder, sier han, - og forbrukere kan sitte hjemme, gå inn på matfra.no og bestille direkte, betale på nett - og velge mellom hente- og leveringsmuligheter som vi har satt opp.

Her finner du produktene fra Ottestad Gård: Matfra.no - Ottestad Gård

“Kortest mulig reisevei og færrest mulig mellomledd er bra for deg, bra for produsentene, og bra for miljøet”, heter det på Matfra.no sine nettsider.

Bærekraftig drift

Salg av dyrene og produktene fra gården er selve grunnlaget for driften. Med økte kostnader og nye krav for å levere på klimamål, miljømål, kvalitet og dyrevelferd er det utfordrende å få hjulene til å gå rundt. Jan Erik forteller at han trives i jobben som bonde, men at dagene er lange og travle og at det stadig blir mer å gjøre. Han er usikker på om kommende generasjoner vil være interessert i å bli bønder under disse forutsetningene og undres over hvor jordbruket vil være om få år. Jeg deler hans undring og håper jeg får større klarhet i en rekke spørsmål jeg nå har - når jeg nå tar turen videre. Før jeg går for jeg lov til å bli med inn til de små grisene. Til min store glede.

Tusen takk, Jan Erik, for at jeg fikk komme på besøk.

Refleksjon/punkter jeg skal studere videre på reisen:

1. Slik jeg forstår det øker ikke inntektene til bøndene i takt med kostnadene. Da forsvinner både den sosiale bærekraften og den økonomiske bærekraften…

2. Stortinget har fastsatt fire hovedmål for jordbrukspolitikken: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Dette er gode mål, men blir bonden ivaretatt?

3. Vi må sikre ordninger som også hjelper bønder til bli motiverte til å satse og bruke sin kunnskap på å sikre trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene våre.

4. Verden etterspør bærekraftig matproduksjon. EUs landbrukspolitikk frem til 2027 er klar. EU vil satse på klima- og miljøvennlig landbrukspolitikk. Hvordan ligger vi an i forhold til EU?

5. For at vi sammen skal sikre at norsk landbruk er klimavennlig, har god dyrevelferd, og et lavt miljøavtrykk må vi se på hele verdikjeden!

6. Vår kronpris Håkon sa i år i en tale han holdt på Norges Bondelag 125 års-lag: “Takk til bonden. Takk for at dere gir oss kortreist mat, av høy kvalitet på bordet. Takk for at dere bidrar til matsikkerheten vår og gjør oss mindre sårbare. Takk for at dere tar miljøhensyn og forvalter naturressursene våre på en god måte”.

7. Trenger vi en kraftig opptrapping av virkemidler til å fornye gårdsbruk over hele landet?

8. Har vi gode rammevilkår som sikrer næringsmiddelindustri over hele landet?

Fra gruvearbeider til klima- og bærekraftsrådgiver!

Håvard Hansgård kommer fra en gård utenfor Balsfjord, der han er 6. generasjon. Det er ikke drift på gården i dag, men det er det mulig å gjøre noe med. Håvard har mange jern i ilden, med fellesnevnerne god og effektiv ressursutnyttelse av jordas ressurser for å sikre en bærekraftig framtid.

På bildet: Håvard Hansgård, CEO av ReSourcer - en markedsplass for sirkulært bioråstoff.

Jeg møter Håvard på gårdsplassen hans hjemme hos han på gården. Her driver han med oppussing og vedlikehold og forteller at han gjør klart for bygging av garasje. Vi går inn og setter oss ved kjøkkenbordet. Håvard byr på kaffe, mens jeg gjør klar app-en som tar opp samtalen vår.

Jobbet 4 år som gruvearbeider på Svalbard

Håvard starter med å fortelle at han begynte å jobbe i bygg- og anleggsbransjen, og endte på Svalbard som gruvearbeider i 2006. Han var interessert i miljøet og visste jo at kullproduksjon i 2006 ikke var bra, men han og hans medarbeidere diskuterte seg frem til at det kanskje var bedre at Norge drev med dette fremfor at Russland gjorde det. - Det var et tema vi diskuterte mye, og jeg sto ofte og diskutert klima med klimafornektere, sier Håvard. - All klimaforskning var en trussel for de arbeidsplassene, og var jo til slutt det som gjorde at de ble borte. I 2010 så sluttet jeg og begynte å studere agronomi på Hamar og videre på entreprenørskap og innovasjon på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Håvard ønsket å rette seg inn mot næringslivet, da han tidlig så at det var der han ville kunne gjøre en forskjell.

Klima og bærekraftsrådgiver på Barcode og med å jobbe frem nye, mer bærekraftige produkter

Etter endt utdannelse, i 2015, fikk han jobb hos Ernst & Young som klima- og bærekraftsrådgiver. Videre forteller Håvard at han har jobbet med hansker - et produkt med navn AutoGlove - som reduserer forbruk av engangshansker. - Ila levetiden på det produktet sparer du ett tonn med engangshansker og noen tonn med CO2. Det er et konsept for å redusere plastavfall, sier Håvard, - Smart og enkelt, men det har vært en lang og tung vei for å få det ut i markedet. Nå sendte vi nettopp første store bestilling på produksjon. Jeg sitter fortsatt i styret i selskapet, men bruker lite tid på det ukentlig.

Dessverre så produseres ikke produktet i Norge, men i Øst-Europa. Produktet er av en slik art at det må ned i pris og kanskje må de se til Kina. De skulle gjerne ønske å produsere det i Norge, både for å etablere industri i Norge og for å redusere utslippene, men så langt har ikke dette vært mulig.

- Fortsatt er livsløpsanalysen positiv, da produktet reduserer mye avfall og man unngår at disse hanskene måtte blitt produsert i Malaisia, Indonesia og Philipinene - der produksjonsforholdene og utslippene er mye dårligere, forteller Håvard.

Begynte i Green House

Høsten 2019 fikk Håvard en henvendelse fra Knut Skinnes som ønsket å få han med i det nyoppstartede Green House. De kjente hverandre fra studietiden på NMBU, og hadde en del sammenfallende interesser. Håvard var ikke egentlig på utkikk etter å gå inn i gründertilværelsen, men det ble slik. I tillegg til Knut Skinnes var også Jørn Erik Toppe fra Bergen med på teamet. Håvard beskriver dem samlet som kjemperessurser på bærekraft. - Det er en imponerende gjeng, og utrolig artig å være med, sier Håvard og legger til: - Da jeg kom inn var de allerede i gang med et prosjekt som de kalte Sirkulær Solør. Et prosjekt der vi ser sirkulærøkonomi i et større perspektiv. Her ser vi på store regioner, kartlegger ressurser og setter det i system. Vi ser på alt fra energi/restvarme, biologisk restråstoff, kommunikasjon, transport m.m.

Green House selger rådgivning og prosjektledelse og har blant annet vært innleid hos Circular Norway, der de har hatt prosjektledelse på ulike prosjekter. - De har jo jobbet med alt fra regionale kartlegginger, noen forprosjekter, og i bygg- og eiendomsnettverk, forteller Håvard. - Og Madaster var et av de prosjektene vi var innleid til der vi hadde prosjektledelsen. Det gir innsikt i hvordan nærme seg sirkulærøkonomien i bygg, som er veldig komplekst. Der har de siktet på den ultimate løsningen, mens i andre enden av skalaen, hvis vi skulle sortert de, finner vi byttestasjonen der man setter igjen vindu og andre kan gå å kjøpe dem. Madaster er helt i enden der databaseintegreringen er, forteller han.

Hvor optimert skal disse løsningne være? Starten på ReSourcer…

Etter å ha tilegnet seg mye kunnskap og erfaring fra ulike prosjekter har Håvard stilt seg spørsmålet om hva som er det optimale tiltaket for å få til sirkulærøkonomi. - Jeg er opptatt av å finne optimale løsninger og spør meg ofte hvor dypt skal vi gå i materien? Skal vi gå på detaljnivå og lage avanserte plattformer eller skal vi bruke ‘vett og forsand’ og lage enklere løsninger? Gitt det politiske og det regulatoriske rammeverket, som finnes så er det både handlingsrom og tilrettelagt for å bruke digitale verktøy. Det bringer meg over på ReSourcer, sier Håvard.

ReSourcer ble til for circa ett år siden og er i dag en markedsplass for sirkulært bioråstoff.

- Her var tanken først og fremst å kartlegge restråstoffer og sikre en plattform der “kjøper” og “selger” kan finne hverandre og se hva slags råstoff som finnes og hva som er behovet, men etter å ha jobbet med dette en stund så ble det klart at det kanskje ikke var så enkelt. Dette fordi mange mangler data på sine restråstoffer. De har ikke nok informasjon om restråstoffet til at det kan “selges” til noen andre, forteller Håvard.

I dag går mange av disse restproduktene til avfallsforbrenning. Og for å brenne produkter trenger man ikke vite så mye om produktet. Skal man bruke disse som innsatsfaktor i nye produkter må man derimot ha mer informasjon. Skal det for eksempel brukes i farmasi må man ha veldig omfattende analyser.

- Det ble derfor klart for oss at dersom vi skulle flytte ressursene opp i avfallshierarkiet - fra å sende produktene til energigjenvinning til å bruke de til gjødsel, fôr, produkter, mat aller i farmasi, så måtte vi ha mer data, sier Håvard. ReSourcer har derfor utarbeidet en databladgenerator der de kan hjelpe bedriftene med å finne informasjonen de trenger. Bedriften kan da få vite hva slags analyser som må gjøres etc. og hva dette koster - og kan da ta en beslutning ifht om de skal gå videre. - La meg ta et eksempel, sier Håvard: Hvis du hadde en bil du ønsket å selge til meg, men ikke hadde informasjon om bilen, så hadde det blitt vanskelig for meg å si om det er et bra kjøp eller ikke”. Så om vi skal få til en bra markedsplass på restprodukter så må vi ha tilgang på tilstrekkelig informasjon om det som skal tilbys der og det er det begrenset tilgang på i dag.

Håvard jobber nå sammen med sine kollegaer og medstiftere i ReSourcer i å videreutvikle tjenesten og tilrettelegge for at bedrifter skal kunne benytte markedsplassen til å øke sin grad av restråstoffer.

For mer info we www.resourcer.bio

Veien videre

Håvard og jeg fortsatte å snakke om viktigheten av ressursutnyttelse og hvordan vi som enkeltindivider kan bidra til at fremtiden er bærekraftig og at ressurser utnyttes mer forsvarlig. Vi var innom politikk, lover og regler, partier og valg m.m. Dette kommer jeg til å skriver mer om i dagene/ukene som kommer - så følg med!

Og til Håvard: Tusen takk for en super prat! Jeg heier på deg og det viktig arbeidet du gjør - alene og sammen med dine kollegaer!

Vennlig hilsen Camilla

Skal vi lykkes må alle bidra!

Britt Mathisen Limo er administrerende direktør i REMIKS, et avfallsselskap som samler inn, håndterer og behandler avfall i Nord-Norge. Med høy kompetanse, mye erfaring og stort engasjement leder hun REMIKS til å bli en foregangsaktør i bransjen.

Britt Mathisen Limo, adm. direktør i REMIKS Miljøpark.

Kildesortering skaper stolthet og følelse av at en er med og bidrar

Jeg møter Britt på REMIKS sine kontorer i Tromsø. Hun er blid og imøtekommende og viser meg til møterommet deres. Der byr hun på kaffe og praten kommer raskt i gang. Britt forteller om REMIKS - om alt fra innsamling av husholdningsavfall og deres ulike avfallsløsninger for næringslivet. REMIKS har også en egen bruktbutikk og de inviterer barn og ungdom, skoleelever og studenter på besøk og lærer dem om viktigheten av kildesortering og materialgjenvinning. Britt er klar i sin tale når hun snakker om oss menneskers involvering i miljøsaken:

- Når vi har kundeundersøkelser hos oss og spør hva folk gjør for miljøet, da får vi ofte til svar at de kildesorterer! Og folk er stolte av det! Vi rydder opp rundt oss, vi rydder litt i fjæra og langs veien. De aller fleste har gjort dette fra de var små og det gir dem følelse av at de er med og bidrar for miljøet. Det er viktig, sier Britt med tydelig stemme. Vi i REMIKS skal legge til rette for at folk kan fortsette å kildesortere og skal gjøre det så enkelt som mulig.

Britt sier videre: - Jeg heier på teknologi, heier på nye og innovative løsninger, men det må være i kombinasjon med menneskelig engasjement slik at hver og en av oss får oppleve at vi er med og bidrar! Britt sikter til at det jobbes med å få på plass teknologi som har til hensikt å sikre høyere grad av materialgjenvinning, men som da trolig vil endre måten vi kildesorterer i dag fordi teknologi og roboter vil gjøre sorteringen for oss.

Jeg deler Britt’s tanker her. Det er viktig å fortsette å fokusere på at vi alle har et ansvar og gi alle forståelsen av verdien ulike materialer har.

Alle aktørene i verdikjeden må sette seg sammen og finne de gode løsningene

Dersom vi skal lykkes med gjenvinningen er teknologi en del av løsningen, men det er viktig at vi tenker helhetlig. God kjennskap om verdikjeden, og tilrettelegging i alle leddene, må til. Det som kommer inn til anlegget hos REMIKS må til en viss grad være kildesortert og materialene må være gjenvinnbare, Det betyr da også at produktene, emballasjen osv. som produseres må være designet for at det skal kunne bli i kretsløpet, bli gjenvunnet og fungere som innsatsfaktor til produksjon av nye produkter.

- Skal sirkulærøkonomien fungere så må alle aktørene i verdikjeden kjenne til hverandre, sette seg sammen og se på hvordan en skal få dette til å fungere i praksis. Det nytter ikke at en sitter på hvert sitt sted og tenker man skal redde verden alene – dette må vi gjøre sammen. Og myndighetene må inn som en av bidragsyterne, og de må da stille noen krav, sier Britt.

Man må starte med produsentleddet

EU har den senere tiden kommet med flere klare tiltak og insentiver. Norge følger etter, men med en uttalt strategi og et mål om å være et foregangsland på sirkulærøkonomi må vi ta lead! Ta for eksempel den nye plastskatten i EU, der man setter et krav til å gjenbruke brukte materialer i ny produksjon. Incentivordninger, i form av en gode eller en skatt vil stimulere til en raskere transaksjon fra en lineær til en sirkulær økonomi. Stimuleringsordninger er det dårlig med i Norge, og det er en illusjon å tro at markedet vil ordne opp i utfordringene av seg selv.

- Hvis man skal materialgjenvinne plast, så må vi ikke putte noe annet enn plast inn i den prosessen. Gjør man det da blir det ikke mulig å materialgjenvinne. Dagens teknologi er relativt sårbar i forhold til forurensning. Men det kan ikke være slik at det er teknologien som skal sette standarden for den menneskelige innsatsen! Den menneskelige innsatsen er uvurderlig, og vi må ha tekniske løsninger som er tilpasset en realistisk menneskelig innsats. Og i produsentleddet må plasten produseres med tanke på at den skal gjenvinnes, sier Britt. - Du kan for eksempel ikke gjenvinne en joggesko i dag – det er helt umulig – du må brenne den. Monoproduktene finnes ikke. Vi snakker også om emballasje vs produkter. Det er i stor grad fokus på emballasje, men det er jo veldig mye mer som er viktig når vi skal se på dette med bærekraft.

Det er nå det gjelder

De fleste er nå enige i at vi må stoppe klimaendringene og det betyr at vi må endre måten vi produserer på i dag, hvordan vi forbruker varer i dag, og hvordan vi gjenvinner. Det vi vet er at hvis vi ikke tar tak i dette i dag, så blir problemet bare større og større. - Det er vi som må handle nå, sier Britt.  – Det er vi som har skapt problemet og da kan det jo ikke være slik at det er de som kommer etter oss som skal rydde opp!

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sier Britt Mathisen Limo, administrerende direktør i REMIKS.

REMIKS, med Britt i front, ser nå på muligheten for å gå bort fra produsentansvarsordningen i den forstand at de vurderer å gå over fra å se på produkter og heller fokusere på hvilke materialer produktene er laget av. - Det overordnede målet er ressursbesparelser og klimagassreduksjon, da må vi inkludere mye mer enn emballasje fra husholdningene i disse arbeidene. Det kommer til å koste, men hvem tror at å redusere klimagassutslippene ikke kommer til å koste? Det sier Britt, med alvor i stemmen.

-Hvis vi skal få dette til så må selskapene, regionene, kommunene jobbe sammen - og myndighetene og produsentene være med på det laget! Det er et trepartssamarbeid hvis vi skal få dette til! Noen må begynne – og da begynner REMIKS i region Nord! Vi har ikke tid til å vente.

Nord-Norge finner løsninger sammen

REMIKS er en del av det som kalles Avfallsklynge Nord. Der jobber aktørene i bransjen sammen om overbyggende problemstillinger. Blant annet jobber de med å få på plass en regional avfallsstrategi. De fleste selskapene har en lokal strategi, men de anser det som viktig at de ser på det større bildet sammen.

- I Nord-Norge er det store varestrømmer og lange avstander. Det å få til den retningsbalansen og logistikken på kryss og tvers i landsdelen er en høyt prioritert oppgave. Vi etablerte i fjor Avfallsmegling Nord, som er et selskap som eies av mange og har samarbeidsavtale med nesten alle de offentlig eide avfallsselskapene i Nord. Her jobbes det med å få til varestrømmene og returlast på alt.

Aktørene jobber sammen for å få etablert løsninger som kan komme regionen til nytte. Da er det snakk om både avstander og økonomi, og det er snakk om teknologi som kan være skalerbar sånn at man ikke må bygge et enormt industrianlegg, men at det også kan finnes mindre småskala produksjonsanlegg som kan være bærekraftig.

Et smittende engasjement

Britt er en slik person som engasjerer. Hun er tydelig og inspirerende å høre på. Hun er visjonær! og jeg tror på henne og «kjøper» det hun foreslår. Hun går aldri tom for ideer til hvordan lykkes, og jeg ser for meg at det er spennende å jobbe sammen med henne.

- Det er viktig at vi inspirerer og viktig for meg at alle vi som jobber i REMIKS står sammen og er enige om at vi skal stå på barrikadene for miljøsaken. REMIKS er et talerør for noe av det viktigste vi kan snakke om i 2021 – nemlig miljø og klima. Vi vil ikke se gevinsten av det vi gjør i 2022, men jeg har troen på folk, avslutter Britt før vi sammen gjør oss klar til å en gåtur rundt om på anlegget. Vi tar på gule vester og hjelmer og jeg får en spennende omvisning!

Omvisning på anlegget på REMIKS:

På bildet: Her kan næringslivskunder levere sitt sorterte avfall. Det gjelder da de som ikke har henteordninger.

På bildet: Her kommer søppelet inn…

På bildet: Så blir det transportert på båndet inn i sorteringsanlegget.

På bildet: Søpla sorteres utfra fargen på posene.

Bakerst på bildet: Restavfallet, det som ikke lar seg materialgjenvinne, går til forbrenning på fjernvarmeanlegget som forsyner store deler av Tromsø by.

På bildet: REMIKS har også mottak av trevirke.

På bildet: REMIKS sin kommunikasjonsavdeling har en egen bil som de bruker når de er ute og lærer folk om kildesortering, materialgjenvinning, klodens behov osv. Skikkelig stilig, ikke sant?

På bildet: Et siste bilde fra omvisningen som ga meg et veldig bra innblikk i det gode arbeidet som gjøres av REMIKS. Tusen takk, Britt, du er en skikkelig bærekraftsambassadør!

Fakta om REMIKS:

Remiks er et avfallsselskap som samler inn, håndterer og behandler avfall i Nord-Norge. Vi tilbyr avfallsløsninger for næringslivet og utfører lovpålagte oppgaver gjennom innsamling av husholdningsavfall i Tromsø og Karlsøy kommune.

Remiks er et aksjeselskap som eies i sin helhet av Tromsø og Karlsøy kommune. Konsernet har ca. 120 ansatte og vi har hovedkontoret vårt på nordspissen av Tromsøya. Vi jobber med utgangspunkt i våre verdier miljøbevisst, pålitelig, nyskapende og tilgjengelig. Disse verdiene er forankret i alt vi gjør og våre ansatte er våre fremste ambassadører for disse verdiene.

Les mer om REMIKS her: https://www.remiks.no/

Til sist: Tusen takk Britt for at jeg fikk komme på besøk! Jeg lærte masse og ser frem til neste gang vi treffes!

Vennlig hilsen Camilla

Tankekart - Bærekraftsreisen

Tusen takk til alle dere som har kommet med tips og råd, hyggelige ord og gode ønsker ifht "bærekraftsreisen" jeg snart skal ut på. Det kjennes som om vi skal på en reise SAMMEN! Jeg lover ivertfall å ta dere med gjennom å jevnlig dele oppdateringer og bilder. Og noen av dere skal jeg jo møte og være sammen med - Jeg gleder meg veldig!

Jeg har nå laget en grovskisse (tankekart 😅) som viser tema/områder jeg planlegger å komme innom på turen. Ser du noe som mangler? Si ifra - så jeg får det inn.

Ønsker dere alle en videre god søndag!

Klem fra Camilla

Generalprøve: Fredrikstad - Hadeland - Fredrikstad

I dag har jeg hatt en liten forsmak på sommerens bærekraftsreise fra nord til sør! Jeg har kjørt langt, jeg har besøkt en bondegård, jeg har hilst på kyr og sauer, jeg er på besøk hos veldig hyggelige mennesker og har lært masse om økologisk landbruk, andelslandbruk, biokull m.m. Jeg har storkost meg. Kan neste ikke vente til i morgen - Da står blant annet dette på agendaen: bærekraftig bank og finans, ESG og samfunnsansvar, karbonfangst og lagring #drømmejobb #bærekraftsambassadør #økologisklandbruk #biokull #ccs 💚🌍

Bærekraftsreisen - fra Senja til Lindesnes

I sommer skal jeg reise fra 'Nord til Sør' og besøke bedrifter og organisasjoner som har fokus på, og som bidrar aktivt til, at vår fremtid blir bærekraftig! De bedriftene jeg besøker kommer jeg til å skrive om - og dele/spre info om - slik at de kan få frem 'det glade budskap' og som jeg igjen håper kan inspirere og engasjere flere 🌍💚.

12. TIL 31. JULI

Jeg reiser fra Senja (skal en tur innom Tromsø) 12. juli og planlegger å ankomme Lindesnes 31. juli. Ruta er ikke spikret helt enda, men noen avtaler har jeg som legger litt føringer (Skal innom Harstad, Mo i Rana og Trondheim). Jeg skal besøke:

1) bedrifter som jobber aktivt med å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi,

2) bedrifter som har iverksatt tiltak for å redusere sine CO2-utslipp (eller andres),

3) bedrifter som har laget løsninger (app'er etc.) som gjør det enkelt for folk å velge bærekraftig, osv...

Legg gjerne tips inn i kommentarfeltet nedenfor - eller send til meg på mail om du har tips til hvem jeg bør besøke. 👍

KOST OG LOSJI PÅ REISEN

På reisen er jeg veldig opptatt av å legge igjen et så lite «fotavtrykk» som mulig bak meg. Jeg tar med telt og sovepose, stormkjøkken og fiskestang (som jeg låner av familie og venner 😉). Mat for øvrig skal jeg handle lokalt og kortreist - og gjerne direkte fra fisker'n eller bonden (🥕🍅🍏🥬). Og jeg bytter gjerne til meg mat, mot arbeidskraft i noen timer - jeg kan for eksempel hjelpe til med å luke i hagen, male, hugge ved, hjelpe til i fjøset, lage mat e.l. 😅

TRANSPORT

SAMMEN SIKRER VI EN BÆREKRAFTIG FRAMTID

I tillegg til å dele historier fra bedrifter og organisasjoner vil jeg også fremme hvordan vi som enkeltpersoner - og i fellesskap - kan bidra. Det er så mange som gjør så mye bra! Jeg gleder meg veldig til å treffe mange på turen - og er du/dere også på tur så kan vi jo treffes 👍

Klem fra Camilla