Gjenbruk av betong
Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene, og jobber med å få redusert disse. En måte å gjøre dette på er å bruke knust betong fra rivningsprosjekter i byggeprosjekter, til erstatning for jomfruelig stein. Halvor Evensen har gjort en LCA-analyse for å finne ut om dette faktisk er et mer miljøvennlig alternativ.
Betydelige reduksjoner i CO2-utslipp
Halvor Evensen, student ved Høgskolen i Østfold - Innovasjon og prosjektledelse, har gjennomført en livssyklusanalyse (LCA) basert på data fra Aasekjær Miljøpark. Han kartla relevante miljødeklarasjoner (EPD-er), og analyserte klimagassutslippene knyttet til ulike scenarioer, inkludert gjenbruk av knust betong, deponering av betongavfall og produksjon av jomfruelig stein.
Resultatene av studien viste at gjenvinning av knust betong fra rivningsprosjekter kan føre til betydelige reduksjoner i CO2-utslipp sammenlignet med deponering av betong. Sammenligningen viste at jomfruelig stein har høyere utslipp, spesielt på grunn av sementproduksjonen.
Økt bruk av gjenvunnet betong kan redusere miljøbelastningen i byggebransjen
Konklusjonen understreker betydningen av å øke bruken av gjenvunnet betong som et skritt mot å oppfylle bærekraftmål og redusere avfallsmengder i byggebransjen. Ved å ta i betraktning enklere produksjonsprosesser og bevarelsen av knappe ressurser som jomfruelig stein, peker artikkelen på potensialet for å redusere miljøbelastningen i byggebransjen gjennom økt bruk av gjenvunnet betong.
Dette SIER Aasekjær Miljøpark om analysen:
Livssyklusanalysen ble gjort basert på data fra Aasekjær Miljøpark:
-På vegne av Aasekjær Miljøpark vil jeg uttrykke vår takknemlighet for muligheten til å bidra til denne LCA-rapporten om miljøeffekten av gjenbruk av betong. Det finnes mange variabler som påvirker mulighetene for gjenbruk av masser, som forurensingsgrad og transportavstander mm. Likevel viser denne LCA-rapporten at gjenbruk av betong gir et klart positivt miljøregnskap sammenlignet med deponering.
- Vi setter pris på innsikten som denne rapporten gir, og det blir interessant å se vurderingene av hvem som skal belastes for CO2-utslippene frem til massen når deponi eller gjenbruksplass/miljøpark. Det er avgjørende at gjenbruk blir belønnet i byggeprosjekter, ikke bare for betong, men også for stein og andre materialer. Det er fremdeles betydelige mengder stein som blir deponert i stedet for gjenbrukt, og denne LCA-rapporten kan være et verdifullt verktøy for å illustrere dette også.
- Det er viktig å påpeke at knust betong ikke er egnet for alle prosjekter som krever knuste steinfraksjoner, og at det fortsatt vil være behov for en viss andel kvalitetsstein til spesifikke prosjekter. Men ved å øke fokus på gjenbruksmulighetene kan vi redusere uttaket av jomfruelig fjell betraktelig og forlenge levetiden til disse ressursene i verdikjeden.
- Vi takker for det interessante samarbeidet og den imponerende innsatsen som er lagt ned i utarbeidelsen av denne rapporten, sier Einar Egeland.
Dette SIER HALVOR EVENSEN:
- Det har virkelig vært en lærerik prosess å navigere meg rundt i dette ukjente territoriet som en innovasjonsstudent fra Høgskolen i Østfold. Og som vi lærer i innovasjons-litteraturen så er en av de viktigste aktivitetene vi gjennomfører i et innovasjonsforløp det å kartlegge og forstå problemområdene vi skal komme med løsninger på. Derfor har det å sette meg inn i prosessene rundt LCA-analyser vært en stor motivasjon for meg under studiet mitt på HIOF. Ikke bare fordi det holder med at løsningen dekker et behov som skal gi økonomisk gevinst, men det skal også passe inn i økosystemet det opererer i så løsningen ikke vil skape problemer et annet sted i verdikjeden.
Som LCA-rapporten konkluderer med så klarte vi å finne dokumentasjon på at gjenbruk av betong fra bygningsprosjekter vil skape større miljømessig gevinst for forretningsmodellen til Aaseskjær, så dette kan potensielt være med å danne grunnlaget for nye forretningsmodellinnovasjoner hos dem.
Nå til høsten skal jeg pakke kofferten og flytte til Brussel hvor jeg skal jobbe som praktikant hos Osloregionens Europakontor. Der jobber de blant annet med å bistå offentlig sektor og FoU-miljøer i Osloregionen med utforming av forskningsprosjekter i EU. Så å ta med meg denne erfaringen fra casen med Aaseskjær i bagasjen ser jeg virkelig på som verdifull innsikt som kan hjelpe meg med å forstå og tilpasse prosjekter etter EU’s taksonomi.
Jeg vil takke Einar Egeland i Aaseskjær Miljøpark og Camilla Brox for samarbeidet denne gang.