Tid er et landskap
Da jeg i mai hadde bestemt meg for å reise på denne bærekraftsreisen fra Senja til Lindesnes spurte jeg mine venner på Facebook om de hadde tips til hvem jeg burde besøke. Ett av tipsene fikk jeg fra Cathrine Barth, og det var at jeg måtte besøke Anne Beate Hovind i Nyksund. Cathrine tagget også Anne Beate - og kort tid etter fikk jeg invitasjon og ble ønsket velkommen på besøk. Jeg takket ja, og la stoppet inn i planene. Det er jeg veldig glad for i dag, for jeg ser tilbake på et veldig spennende møte med en meget spennede dame!
På bildet: Anne Beate Hovind. Bildet er tatt utenfor bygget som hun, og 11 andre har tenkt til å rive - for å bygge hotell…
Jeg våknet tidlig onsdag morgen (14. juli), pakket teltet i bilen og satte kursen mot Nyksund. Kjøreturen fra Sortland (der jeg overnattet) til Nyksund tar bare en liten time, men det må jeg si: Den kjøreturen kommer jeg ikke til å glemme! Landskapet var helt magisk og været var litt trolsk som igjen forsterket magien. Jo nærmere jeg kom Nyksund jo smalere ble veien, så da jeg kom frem og møtte skiltet om at de ønsket et bilfritt samfunn var jeg egentlig ganske lettet. Jeg parkerte og ruslet inn.
På bildet: Veien inn til Nyksund.
Anne Beate forteller meg om Nyksund
Inne i Nyksund møter jeg Anne Beate på brygga der en gruppe mennesker gjør seg klar til å dra på en fridykkings-tur. Anne Beate geleider meg gjennom, mens hun forteller at de nylig startet selskapet - Nyksund Arctic Ocean Adventures som tilbyr dagskurs i fridykking, snorkle- og fridykking, safari og fridykkerkurs. - Etableringen har vært en suksess, men med har vært veldig travle dager, sier hun.
Her kan du se en kort video:
Anne Beate og jeg går videre langs molloen mens jeg spør henne om Nyksund. Hun forteller at det er et gammelt fiskevær. På begynnelsen av 1900-tallet var Nyksund det nest største firskeværet i Vesterålen. Og hun forteller at Juksa faktisk kommer herfra. Det er ikke sikkert alle vet hva det er? Vel, det er et fiskeredskap som har vært brukt i århundrer. Definisjonen er: “Juksa består av et fiskesnøre med mange kroker og et tungt søkke i enden. Dette snøret må rykkes opp og slippes ned hele tiden for at fisken skal bite på. Før juksemaskinen kom, var «juksinga» hardt arbeid for fiskerne på fiskebåtene” (Kilde wikipedia). Selv har jeg vært med min pappa mange ganger og fisket med jukse.
På bildet: Deler et bilde for å vise ei jukse. Bildet er vel fra 2010 eller 2011. Det er tatt på Senja og her sitter min pappa bak juksa, min bror bak han igjen - også er det min sønn Ole Jacob som så stolt holder auarn (ueren) og min datter Julie som er bak han igjen.
Jeg spør Anne Beate om hennes relasjon til Nyksund. - Jeg var faktisk i Nyksund for snart 37 år siden - sammen med min mann. Vi hadde jobb her som lærervikarer, samt at vi også startet Nyksund Stiftelsen noen år senere, sier Anne Beate. - Og nå er vi her igjen. Tiden endrer seg, men noe kommer tilbake, sier hun og vi går videre.
Fra fryseri til hotel
Vi kommer så til et ganske falleferdig bygg dekorert med fargerik grafitti på kortsiden. Her har Anne Beate, sammen med 11 andre, tenkt til å bygge hotell. Snøhetta har tegnet hotellet som du kan se og lese mer om her: https://www.nyksundfryseri.no/ Hotellet er ment å ha 30 rom og bygges bærekraftig og tilpasses fiskeværet slik det er i dag.
På bildet: Nyksund Fryseri - Her planlegges det å bygge hotell. Se mer her: www.nyksundfryseri.no/
I påvente av at bygget skal rives, bruker de ett av lokalene til kunstutstillingen “På ett pust” som består av Aleksander Nordahl sine bilder. Nordahl har i mange år vært en av Norges fremste reportasjefotografer. - Alle bildene som stilles ut er tatt på ett pust, forteller Anne Beate, mens jeg tar meg en runde og ser på bildene.
På bildet: I påvente av at bygget klargjøres for riving er utstillingen “På ett pust” på plass. Denne består av bildene til Aleksander Nordahl, som i mange år har vært en av Norges fremste reportasjefotografer.
På bildet: I påvente av at bygget klargjøres for riving er utstillingen “På ett pust” på plass. Denne består av bildene til Aleksander Nordahl, som i mange år har vært en av Norges fremste reportasjefotografer.
Anne Beate lager oss en kopp kaffe hver og så setter vi oss ned og fortsetter samtalen om Nyksund. - Det er mange som er redd for at Vesterålen skal bli den nye Lofoten, men hotellet vi planlegger å bygge legger ikke opp til masseturisme. I dag er det om lag 180 senger som leies ut i Nyksund. Hotellet skal bare tilby 30 rom. - Den sosiale bærekraften i dette været er kjempeviktig, sier hun. En etablering av hotellet vil bringe arbeidsplasser og styrke miljøet.
En engasjert kvinne med gjennomføringsevne!
I vår samtale blir jeg litt bedre kjent med Anne Beate og hennes bakgrunn. Hun driver med, og har drevet med, utrolig mye spennende! Blant annet har hun jobbet for Bjørvika Utvikling og vært oppdragsgiver for kunstprosjektene Future Library og Losæter.
“Future Library” er et 100 års prosjekt. Her inviterer de forfattere hvert år som leverer et originalverk som skal forbli ulest og upublisert helt til 2114. Da de startet i 2014 ble tusen trær spesielt plantet for prosjektet i Nordmarkaskogen, og de 100 manuskriptene vil bli trykt i antologier i begrenset opplag ved bruk av papir laget av trærne. The Guardian har omtalt det som "verdens mest hemmelighetsfulle bibliotek".
- Første forfatter vi hadde hos oss var Margret Atwood. Det var før noen i Norge skjønte hvem hun var. Hun var her en uke, og så overleverte hun dette manuskriptet og så er det et rom i det nye Bjørvika der manuskriptet skal ligge til år 2114, forteller hun med stort engasjement. - Dette prosjektet har gjort at livet har tatt en ny vending. Dette og Losætra i Bjørvika, sier hun. Losætra ble startet sammen med Future Farmers - for snart 11 år siden.
Losæter er en kulturinstitusjon i Bjørvika dedikert til kunst og urbant jordbruk initiert og utviklet av kunstnergruppen Future Farmers i samarbeid med Bjørvika Utvikling. Losæter inneholder aktiviteter i regi av Flatbread Society, Herligheten Parsellkollektiv, Oslo Byrøkt og bybonden. Der er en åker med urkorn, levende matjord, pallerkarmer, grønnsaksbed, kompostering og et nydelig skulpturelt bakehus. Les mer her: bjorvikautvikling.no/portfolio-item/loseter/
Bærekraftig fremtid - og tidsperspektivet
Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen skrev en artikkel i Aftenposten med tittelen Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født og innleder med; “Thunberg-generasjonen har et poeng når de betrakter vår generasjon som ranere, som stjeler ressurser og muligheter fra dem som ennå ikke er født”.
Anne Beate snakker varmt om artikkelen og hvordan den tar for seg korsiktig vs langsiktig tenkning. - I artikkelen skriver de også om en boken The Good Ancestor, skrevet av den australske filosofen Roman Krznarik, og han kjenner jeg og har kjent i flere år, sier Anne Beate, og legger til: - Han skriver om Future library i boka si, men det kommer ikke frem i artikkelen til Eriksen og Hessen.
- Future Library har noe ved seg som gjør at vi tenker ‘det er ingenting som er umulig’ på et slags vis. Du kan gjøre slike prosjekter og få det til. Det gjør også at jeg tenker for meg personlig så er jeg tilbake her etter nesten 40 år -og det er veldig fint. Tiden er et landskap – det er ikke lineært. Tiden har alltid vært her, så jeg er på en måte tilbake, sier hun. - Jeg tror det er vår persepsjon av tid, satt på spissen. Det å forstå jord og konsistensen av jord er viktig, det å skjønne at havet er viktig og det å bli tids-litterate er viktig. Det å skjønne hva tid er – få økt innsikt i hva tid er. Det tenker jeg skal gjøre oss til fremtidslitterater. Og lære oss hvordan vi skal jobbe med fremtiden.
Anne Beate mener at vi må ta den langsiktige tenkningen tilbake. Det har vært ett par tre generasjoner nå som har vært så fanget i den kortsiktigheten. Vi må hente frem det hun lærte fra gården hun vokste opp på, og det som jeg lærte fra min oppvekst på Senja, det som handler om å ta vare på ressursene for å sikre at neste generasjon skal ha de samme mulighetene vi har hatt. - Vi må skjønne det, og å ta tilbake det! Det mener jeg er nøkkelen, sier Anne Beate. - Det tidsperspektivet – som er langsiktig. Og da er tiden et landskap. Nyksund har vært her hele tiden og nå er jeg tilbake her. Det er ikke noe lineært over det.
Neste generasjon
Mens vi sitter der og snakker kommer datteren til Anne Beate, Frøy, og setter seg sammen med oss. Jeg spør henne hvordan det har vært, og er, å være i Nyskund denne sommeren. Frøy forteller at hun har det fint og at hun blant annet har tatt Fridykkersertifikat og fridykket, og at hun har sett spekkhoggere rett utenfor molloen her i Nyksund. Været derimot kunne kanskje vært litt bedre. - Litt varmere bare, og litt sol, og si 17 grader hadde vært fint, sier Frøy. Hun spør hvordan jeg og Anne Beate kjenner hverandre, og jeg forteller om hvordan jeg kom i kontakt. Videre går samtalen over på bærekraft - på utfordringer med ‘bruk og kast’-samfunnet og hvordan vi må ta bedre vare på jorda vår. Frøy er enig og engasjert. Hun har kloke refleksjoner og gode tanker om hva som må til for å sikre fremtiden. Jeg tenker at sammen skal vi sikre at generasjonene som kommer etter oss skal få det bra, på en jord som blir tatt vare på!
Og til Anne Beate: Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk, og bli litt kjent med din verden. Jeg har lært mye og fått mange tips til bøker og artikler jeg skal lese, til nettsider jeg skal besøke og til opplevelser jeg skal få med meg. Mest av alt skal jeg ta med meg dine tanker om Tid som et landskap. Alt blir liksom litt lettere da, kjenner jeg… Håper vi ses snart igjen!
På bildet: Anne Beate og hennes datter Frøy.
