LetSea - Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk
På dag 5 av bærekraftsreisen ankom jeg Sandnessjøen der Rune Almås Larsen hadde planlagt flere bedriftsbesøk. Første stopp var LetSea som jobber med forskning og utvikling for havbruksnæringen - for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk. Der ble vi tatt imot av Kristian Johnsen som er daglig leder for forskningssenteret.
På bildet: Kristian Johnsen, dalig leder i LetSea.
Da jeg tenker at flere som leser denne kanskje ikke er så godt kjent med hva havbruknæringen består av, både i et nasjonalt og i et globalt perspektiv, skal jeg ta litt om det før jeg går tilbake til LetSea:
Om Norsk havbruksnæring
Norsk havbruksnæringen har utviklet seg til en stor næring som produserer sjømat og er en viktig næring med tanke på både arbeidsplasser og verdier for Norge. I dag drives det oppdrett av blant annet laks, regnbueørret, røye og andre arter langs hele kysten og på innlandet. En bærekraftig oppdrett som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer er en forutsetning for langsiktig vekst av næringen (kilde: regjeringen.no).
Sett i et globalt perspektiv: I følge SNL er Norges andel av oppdretts fisk på verdensbasis kun 2,4% målt i kvantum fisk, og rundt 5 prosent målt i verdi. Asia står for nesten 90 prosent av verdens fiskeoppdrett. Kina er verdens største oppdrettsnasjon med over halvparten av oppdrettet fisk. Norge er derimot verdens største produsent av oppdrettslaks.
Sett i et økonomisk perspektiv: I følge SNL er oppdrettet laks og regnbueørret er en av Norges største eksportvarer, og står for 5,5 prosent av landets eksportinntekter. Olje og gass står for majoriteten av norsk eksport, mens andre eksportvarer er metaller, spesielt aluminium samt andre mer avanserte varer, blant annet innenfor skips- og oljeteknologien.
Regelverk: Ifølge lov om akvakultur (akvakulturloven) må alle som ønsker å drive med fiskeoppdrett i Norge ha en akvakulturtillatelse (konsesjon). Fiskeoppdrett har vært konsesjonsbelagt siden 1973. I tillegg er det krav til mengde fisk i oppdrettsanleggene, utslipp og påvirkning på miljøet, rømning, antall lakselus på oppdrettsfisk og vill laksefisk, fisketrivsel, og hvor de får drive virksomheten (lokaliteten).
I tillegg reguleres oppdrettsnæringen også av en rekke andre lover som matloven, dyrevelferdsloven, forurensningsloven og så videre. Nærings- og fiskeridepartementet har hovedansvaret for å regulere oppdrettsvirksomheten, men også Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Kystverket, NVE og kommunene har viktige myndighetsroller. Kilde: SNL
Om LetSea
LetSea ble etablert i 1996 og er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. De har landanlegg, forsøksstasjon og sjøanlegg samt hovedkontor i Sandnessjøen, men oppdragsgivere over hele verden. Videre har de 63 ansatte hvorav 10-12 mastergrader, for tiden 3 doktorgrader - forskere - og mange forsøksteknikere som følger opp fisken daglig. - Havbruksnæringen trenger mye kompetanse; ikke bare biologer, men også folk med teknisk kompetanse og mekanisk kompetanse, sier Kristian.
LetSea har et næringsrettet utgangspunkt og legger til rette for lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk. De er store på prosjekter og de har laget en film som gir et godt innblikk i det de jobber med. Se filmen her:
Forsker på ulike problemstillinger - og dokumenterer i fullskala
Da LetSea startet hadde de 112 forsøksmærer i havet. Gjennom årene har behovene endret seg. For eksempel har havbruksnæringen de siste årene sagt at de skal gå på land med deler av produksjonen - både for å sikre fiskevelferd og sett i et bærekraftsperspektiv. - Derfor har LetSea nå bygget et landbasert anlegg på Dønna, med små kar, små mærer og vanlige kommersielle mærer, forteller Kristian. Dette da en rekke av problemstillingene LetSea løser må kunne dokumenteres i fullskala.
Havbruksnæringens miljøavtrykk
Som alle andre næringer har også havbruksnæringen en miljøpåvirkning. Dette må næringen jobbe aktivt med å redusere og LetSea benyttes i denne sammenhengen til å forske frem løsninger. Her er utfordringene:
Røming og lakselus
I Norge sees rømning og lakselus som de største miljøutfordringene for fiskeoppdrett i dag. Med rømning menes eksempelvis laks som rømmer fra en mære og går opp samme elv som villaksen og gyter der. Dette kan da påvirke genmaterialet i villaksen. Lakselus, på den annen side, er et problem da den ødelegger huden på fisken og stresser laksen. Lakselusa finnes naturlig i norske farvann, men omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen. For å få bukt med problemet må oppdretterne bruke mye tid og penger - både på behandling og forebygging av lakselus. Dette er noe av det som LetSea har forsket en del på.
- Lakselus er den begrensede faktoren for havbruksnæringen i dag, forteller Kristian. - Vi jobber for å finne løsninger. Det finnes en rekke metoder for avlusning i dag. Bruk av leppefisk og kjemikalier er brukt, men bruk av hydrolicer der du spyler bort lusa kan se ut til å være en bedre løsning. Der kjøres fisken gjennom en flåte og så blir den spylt med trykk.
Fôr
En annen utfordring er fôr. På den ene siden kan det nevnes at fiskefôr som ikke blir spist og avføring fra oppdrettsfisken kan hope seg opp under oppdrettsanleggene. I områder med dårlig vannutskiftning kan dette føre til biologiske og kjemiske endringer i bunnforholdene. Av den grunn gjøres det regelmessige undersøkelser av bunnforholdene under, og i randsonen av oppdrettsanleggene.
Utfordring knyttet til tilgangen på fôr
- Det øyner seg en kamp om fôr mellom ulike næringer. Dette da det gjerne er samme råvarer som brukes for å lage fôr til dyr som til fisk. Da går det spesielt på soya som er en fôrvare som er utrolig bra, men som har et stort fotavtrykk slik det produseres i dag, forteller Kristian, og fortsetter: - Da jeg startet på 80-tallet så var egentlig lakseforet kun basert på marine råvarer. Det var da fiskemel og fiskeolje. Det utgjorde 80%. I dag så utgjør disse ca 20% og resterende er vegetabiler - eksempelvis soya.
- Fôr er kanskje den største påvirkningen globalt sett. Vi har lett for å dukke ned i det lokale og si at det er mye pellet i fisken som er lokal, men det er viktig å se i de store globale perspektivene når det gjelder bærekraft. Samtidig så skal man opprettholde EPA og DPA fettsyrene. Når du spiser laks så får du i deg disse sunne fettsyrene. Det som er spesielt med laksen er at den lagrer disse i muskulaturen og du får det i deg når du spiser. Mens på sei så må du også spise leveren fordi den lagrer fettsyrene der. Det er forskjellen på de ulike artene.
- Jeg mener det at hvis det blir mangel på forvarer så kan selvfølgelig mennesker spise dette direkte. For det er mest effektivt. Men skal det gå om noen bør det gå innom fisk, sier Kristian.
Mulige løsninger - bærekraftig fôr
Det forskes på å lage fôr av andre råvarer. Kristian viser oss næringspyramiden der det meste er planteplankton, så har du dyreplankton, så små krepsdyr som krill og øverst sannsynligvis hvalen - der det til sammenligning er lav biomasse. Sånn er næringspyramiden satt opp.
- Når det gjelder å se på løsninger for et mer bærekraftig fôr så er krill og lavtropiske arter kjempeinteressant. Det som kan være skummelt er at det er vanskelig å ha kontroll på biomassene når det er små krepsdyr. Så her er det viktig å kartlegge ressursene før en begynner å ta ut noe. Det er viktig for å kunne gjøre dette bærekraftig, sier Kristian.
Kristian forteller at de har hatt møter med sentrale politikere og med.
- Den dagen vi ser at det blir en råstoffkrise i verden så vil det bli opp til de ulike landene å sikre seg selv. Da er det to ting som er viktig. Å ha det tilgjengelig og å ha kontroll på produksjonen og kunne si at det her er bærekraftig produsert, sier Kristian med alvor i stemmen.
Mikroalger
I Norge jobbes det mye med å se på hvordan en kan bruke mikroalger. Det som er interessant med mikroalger de tar inn CO2 for å bygge en kjerne også slipper den ut oksygen. LetSea har her et prosjekt med NCE i Bodø Salten, der de ser på muligheten for å fange CO2 fra et verft i Salten som slipper ut CO2 for så å se om de kan bruke den fangede CO2-en til å produsere alger. – Dette er veldig spennende, sier Kristian.
Børstemark
- Et annet prosjekt vi har går på børstemark. Den lever i sedimentet, og vi ser på om den kan produseres i slammet fra oppdrett. Den spiser slammet og lager biomasse. Her samarbeider vi med Nord universitet (Bodø) og med SINTEF. Dit vi har kommet nå er at den er veldig interessant når det gjelder næringsinnhold. Utfordringen er å se på reproduksjonssyklusen. Se til at den reproduserer og at du får biomasse. At du kan produsere den og at den kan høstes. Det er på pilotfase, sier Kristian.
LetSea har også prosjekter der de ser på en bakterie som lever av trevirke og produserer biomasse, og de ser på soldatflua. (Men dette skal jeg komme nærmere tilbake til i en senere artikkel).
Sirkulærøkonomi
Å finne ny nytte av slam og andre restprodukter, og ta i bruk sidestrømmer snakker vi om sirkulærøkonomi i praksis. Kristian forteller at det er mange muligheter, men at regelverket ofte setter en stopper for fremdrift. Jeg forteller at den nye strategien for sirkulærøkonomi nevner at regelverket skal evalueres for bedre tilrettelegging for sirkulærøkonomi, noe Kristian er glad for å høre.
Biogassprosjekt
Mot slutten av vårt møte snakker vi om et biogassprosjekt som LetSea har jobbet med. Her har de samarbeidet med SHMIL, som er interkommunalt avfallsselskap for Helgelandskysten. Videre hadde de med landbruksaktører fra fylket og oppdrettsnæringen – nettopp for å se om de kunne benytte avfall/restprodukter fra de ulike inn i et biogassanlegg for å få til ressursutnyttelse i praksis. Kristian viser oss en illustrasjon som viser strømmene:
- Det du ser her er at du slam fra fiskenæringen, vi har sidestrømmer fra landbruk og jordbruk, og vi slår det sammen til å produsere noe på sidestrømmene - børstemark - og ser da på mikroalger som får CO2 og varme fra biogassproduksjonen for å kunne øke produksjonen av mikroalger. Dessverre går ikke dette i dag, da det ikke er lov å bruke disse sidestrømmene. Dette kunne trolig blitt ingredienser til kosttilskudd til mennesker, da de inneholder masse EPD og DPA, og det kunne gått til for til havbruksnæringen. Restråstoff fra biogassen er veldig interessant. NIBO har flere prosjekter der de ser på å benytte biokullet i landbruket som et jordforbedringsmiddel, avslutter Kristian.
På bildet: Daglig leder i LetSea, Kristian Johnsen.
På bildet: Daglig leder, Kristian Johnsen og Rune Almås Larsen.
