Thams Innovasjon

Helt i starten av min bærekraftsreise kontaktet jeg Anders Johansen, daglig leder i Næringshagen Østfold, som jeg har samarbeidet en del med gjennom mitt engasjement for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Jeg ønsket å besøke en eller flere Næringshager på reisen, da Næringshagene i Norge er viktige aktører i blant annet å «Skape levedyktige og framtidsrettet næringsliv i distriktene». Anders ga meg flere tips og en sterk anbefalning til å besøke Thams Innovasjon. Det gjorde jeg.

Daglig leder Berit Arntsen inviterte meg innom, og der fikk jeg også møte Steffen Risstad Larssen, bedriftsrådgiver og kompetansemegler med et spesielt fokus på bærekraft. Vi ble sittende en god stund og jeg fikk gleden av å høre om hvordan Thams Innovasjon jobber for å sikre en felles bærekraftig fremtid. 

På bildet: Steffen Risstad Larssen og Berit Arntsen ved Thams Innovasjon.

 Hvordan jobber de i dag? 

Thams Innovasjon er et innovasjons- og utviklingsselskap som arbeider for vekst og nyskaping i næringslivet i Orkdalsregionen, som vil si at de for det meste jobber for næringslivet i kommunene Skaun, Rindal, Hitra og Orkland. De tilbyr en rekke tjenester for å styrke bedrifters utvikling og vekst, og tilbyr også rådgivning for oppstartsbedrifter. Thams Innovasjon har jobbet lenge med å styrke samarbeidet på tvers av bedrifter og bransjer, og de har over noen år jobbet med å knekke koden for hvordan regionens næringsliv kan bli mer bærekraftig og sirkulær. 

Når jeg spør om hvordan de opplever bedriftene med tanke på det grønne skiftet forteller Berit at de aller fleste bedriftene er klar for omstilling, men at mange er avventende i forhold til hvordan de skal starte, og hvordan de skal sikre økonomisk bærekraft? 

TaR i bruk bærekraftsmodeller

- For det er jo tross alt det de må prioritere i forhold til å drifte videre, sier Berit, og forteller at de er i gang med et prosjekt, sammen med flere bedrifter, der de ser på mulighetene for å utvikle mer bærekraftige og «grønne» forretningsmodeller. 

Thams Innovasjon har vært en pådriver i flere spennende prosjekter, noen ganger sammen med Thamsklyngen som utforsker lokale muligheter for økt sirkularitet. Blant annet har de bidratt til at rest- og sidestrømmer fra enkeltbedrifter har kunnet bli til nytte hos nærliggende bedrifter. Et eksempel er varmtvann fra produksjon hos Elkem som har blir lagt i rør for så å benyttes av Norsk Kylling i deres produksjon. Det har også blitt bygget et folkebad som bruker samme type energi til oppvarming. 

- Et annet eksempel er Isfjord Seafood. Isoporkassene som blir avfall etter bruk har blitt testet innblandet i betong. Det gir betongen litt andre egenskaper og er jo litt fragmentert, men vi har i hvert fall startet. Folk ser nye muligheter, forteller Berit. Hun mener at bedriftene, gjennom alt som skjer nasjonalt og internasjonalt, har mye fokus på å kartlegge hvordan de kan utvikle sine prosesser. 

kartlegger rest- og sidestrømmer: Industriell symbiose

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet. Kilde: NORSUS

Thams Innovasjon har også fått gjort en kartlegging av bi-strømmer på industriområdet på Grønøra, med mål om bedre ressursutnyttelse av disse. 

- Det var faktisk noen studenter som gjorde den kartlegging nede på industriområdet her. De lagde en god oversikt, men det de også meldte tilbake til oss var at bedriftene manglet møteplasser og muligheter for dialog, og at de fleste var mest opptatt av sin egen virksomhet og bransje. Og det er ganske stor bredde på bransjer her nede, forteller Berit. 

Dette er en kjent barriere som går igjen på mange industriområder/næringsområder som ser på muligheten for samarbeid gjennom industriell symbiose. Skal vi lykkes med fremdrift i slike prosjekter må tillit og vilje til å sette seg ned og snakke om mulighetene være en prioritet. Berit og Steffen forteller videre at Næringshagen i utgangspunkt ikke jobber med de største aktørene, slik som Elkem, da deres målgruppe i hovedsak er SMB, men at de små ofte bedriftene ofte er avhengig av de store og visa versa.

- Og skal de store leve, så er de avhengige av en ren linje ned til underleverandørene sine. Så det er viktig å dokumentere og kommunisere, understreker Berit. 

pådriver av sirkulære prosesser

Thams Innovasjon har en ambisjon om å bli et innovasjonsselskap, og ønsker å komme seg inn i et eget «innovasjonsbygg» der arbeidet med bærekraft og sirkulærøkonomi skal være «bærebjelken». Noe av det de ønsker å fokusere på i arbeidet er å endre holdninger, endre tankesett, se nye muligheter, og ikke minst arbeide med det som nå kommer fra EU - som er mye strengere enn det vi har nasjonalt. Hitra Industripark og Kysthavn har sammen med næringshagen søkt om, og fått støtte til, et forprosjekt som næringshagen gjennomførte i vår. Der var målet å kartlegge muligheter for industrielle symbioser blant medlemsbedriftene.

I tillegg er et annet forprosjekt i gang med Fremtidens Industri, som ligger på Fosen i Trøndelag. Her planlegger de å gjennomføre en rekke workshops for å kickstarte mulige sirkulære prosjekter blant bedriftene i nedslagsfeltet til de to virksomhetene. 

- Vi gikk sammen med dem før jul, og ble enige om å lage et prosjekt for å være katalysatorer og få i gang sirkulære prosesser i underskogen av virksomheter. Det vil si alle de som egentlig er i målgruppen, og som er litt mindre enn Elkem og andre store, forklarer Steffen. 

- Det blir vel en liten serie med workshops, der vi skal ta for oss ulike tema som vi tror påvirker muligheten for lønnsom sirkulær økonomi. Der skal vi se på eksempelvis arbeidskraft- og kompetanseperspektivet, samt rette fokus på blant annet digitalisering og markedsperspektiv. Vi prøver alltid å huske på at bedriftene skal kunne tjene gode penger på de nye tiltakene de gjør. Og så skal vi se på det som er litt mer naturvitenskapelig – bi-strømmene, markedsplasser, og selvsagt løfte frem noen allerede gjennomførte suksesshistorier. Dette er veldig spennende. Vi lærer veldig mye av disse prosjektene, og tror at vi skal få til noe veldig bra der, forteller Steffen med entusiasme. 

- Dette er spesielt viktig for de lokale bedriftene her. Her er det veldig flinke folk som representerer veldig kompetente bedrifter. Vi skal jobbe sammen og lære sammen, sette i gang mange prosesser hos dem, og selvsagt mellom dem, sier Steffen. Berit legger til:

- Ja, for det er jo det som er det viktigste, de dialogene mellom bedriftene. Slik får vi satt det på dagsorden og se muligheter i forhold til samarbeid.

veien videre

Med tanke på fremtiden er Berit og Steffen enige om at vilje til omstilling er til stede, men at apparatet rundt blant annet økonomi og tilrettelegging for mindre prosjekter er noe det må jobbes med.  Mange bedrifter kjenner på en slags maktesløshet. De har krav på at de skal levere på bunnlinje, de har få ressurser, og de er usikre på hva de bør gjøre og hvilken effekt det får.  

Berit uttrykker hvor avgjørende det har vært for Thams Innovasjon å få støtte til de mindre prosjektene.  

- Vi ser jo det at når vi nå har begynt å ha litt kontakt med de store så anser de kanskje ikke alltid hele problemet som løst av fylkeskommunen som bidrar med hundre tusen her eller der. For det er jo snakk om mange flere nuller bak de tallene de opererer med. Men det tør jeg å påstå, at vi hadde ikke kommet så langt som vi har kommet med mindre vi hadde fått disse små summene. Det er den største oppgaven til fylkeskommunen innenfor næring og næringsutvikling og inn i den grønne satsingen mener jeg; å bidra med de små pottene i forprosjekter som settes inn på dagsorden og som rulles videre.  

Steffen er enig, og legger til at det også er viktig å anerkjenne at de små summene også kan skape avgjørende følgeeffekter om de legges inn i det å sette en retning, utvikle erfaring og kompetanse, på samme måte som om de hadde blitt brukt til å kjøpe en ny maskin. 

Berit og Steffen avslutter med sine tanker om deres og Thams Innovasjons rolle.  

- Der er jo jobben vår som næringshage, og andre aktører - enten det er forskningsrådet eller innovasjon Norge - å modne og sette ting på dagsorden. Vi må være pådriver i forhold til nytenking og nye ting som skjer, sier Berit. - Du kan ikke revolusjonere dem i løpet av ett år, men det er de små stegene og den selvtilliten de får som virkelig betyr noe. Det går ikke fort nok, det er jeg enig i. Men det skjer likevel en endring. 

Med dette runder vi av vår samtale, og jeg takker for en veldig hyggelig og nyttig samtale. Vi får holde kontakten og fortsette å lære av hverandre, samhandle og fremsnakke. Så forlater jeg Thams Innovasjon, setter meg i bilen, og retter kursen videre mot Trondheim…