Grønn industripark i verdensklasse

Arve Ulriksen er administrerende direktør i Mo Indutrispark - det ledende industrielle miljøet i Nord-Norge. Industriparken ligger like utenfor Mo i Rana sentrum og her er 110 bedrifter samlet på et område på 2600 dekar. De er samlet under visjonen «Grønn industripark i verdensklasse» og ut fra min samtale med Ulriksen så er de på god vei. Og til alt de har fått til sammen må jeg si (på godt Nord-Norsk): Æ e imponert!

På bildet: Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark.

Bakgrunnen for besøket hos Mo Industripark

Da jeg planla min bærekraftsreise var jeg ute etter å besøke bedrifter, organisasjoner og privatpersoner som hver for seg og sammen bidrar til at vi får en mer bærekraftig fremtid. Mo Industripark var ett av stedene jeg virkelig ville besøke. Jeg har fulgt dem helt siden 2017 og har gang på gang blitt imponert over arbeidet deres med fokus på gjenvinning, sirkulærøkonomi og industriell symbiose. De siste to årene har jeg også fulgt deres arbeid rundt kartlegging av muligheter for etablering av karbonfangst.

Jeg tok derfor kontakt med Arve Ulriksen og spurte om han hadde tid til å ta meg imot. Det hadde han og i juli møttes vi, og jeg fikk gleden av å bli litt kjent med lederen bak Industriparken.

Sirkulærøkonomi og EU’s Green Deal

Jeg møtte Ulriksen på deres kontorer i administrasjonsbygget, og startet med å gi en kort introduksjon av mitt mål med bærekraftsreisen og mitt ønske om å lære om alt og alle som bidrar til at vår fremtid blir bærekraftig. Videre delte jeg mine tanker om transaksjonen fra en lineær til en sirkulær økonomi og Norges mål om å være et foregangsland på feltet. Da var samtalen i gang.

- Her i Mo Industripark har vi fullt fokus på det grønne skiftet. Vi har vært tett påkoblet EU som har jobbet målbevisst med dette i flere år, og etter at president Ursula von der Leyen kom inn har de virkelig fått fart på prosessene. Og nå som de ulike direktivene er knyttet bedre sammen, og det har kommet nye versjoner av dem, så gir summen et godt fundament for å komme gjennom det grønne skiftet, sier Ulriksen og legger til:

- Vi har også vært tett på norske myndigheter. Dessverre har Norge ofte kommet for sent inn i prosessene og det har skapt utfordringer for etablering av en grønnere industri i Norge. Sverige og Finland har vært raskere. Og Danmark. Og Tyskland er helt utrolig. En skikkelig industrinasjon som også er opptatt av bærekraft. De ser mulighetene tidlig og så jobber de med industriregimet sitt samtidig som de jobber hardt inn mot EU for å sørge for at rammeverket bygges parallelt. Det imponerer meg storveis hver gang.

Lang erfaring fra industrien

Samtalen farer av sted og vi deler utfordringer og muligheter vi mener Norge står overfor. Ulriksen forteller om hans tid som leder i Elkem, om utvikling av materialer til solcelleindustrien og overgangen til ‘det grønne skiftet’. På den tiden hadde selskapet en eierpost i REC (Renewable Energy Corporation).

REC er et norsk selskap innen fornybar energi. Selskapet ble etablert i 1996 under navnet Fornybar Energi AS, og byttet navn til REnewable Energy Corporation (REC) i år 2000 etter en fusjon mellom ScanWafer AS, SolEnergy AS og Fornybar Energi AS.

Alf Bjørseth, som var starten på solcelleeventyret i Norge gjennom etableringen av selskapet Scanwafer (1994), og som senere ble en del av REC (Renewable Energy Corporation), var før dette ansatt som teknologidirektør hos Elkem.

- Da Bjørseth valgte å gå ut av Elkem gjorde partene en deling der Bjørseth tok med seg mye av sin kunnskap rundt det som ligger nedstrøms – altså utvikling og produksjon av solceller, mens Elkem fokuserte videre på det som var oppstrøms – altså det som gikk på råmaterialdelen som var mer på kjernevirksomheten, forteller Arve.

- Jeg var med på produksjonen av silisium som var et fundament for produksjon av solceller. Dette i rollen som sjef for Silgrainfabrikken ved Elkem Bremanger. Det var min første virkelige oppvåkning når det gjaldt det grønne skiftet. Selv om jeg hadde følt på samfunnsansvaret hele tiden som industrileder, og jobbet med industri hele livet. Ja, jeg ble vel født inn i industrien, sier Ulriksen og ler.

Ledet silgrain fabrikk i Bremanger og leverte materialer til Solcelleindustrien

Elkem Bremanger solgte silgrain til kjemisk industri som lagde råmaterialer for å produsere silikonmaterialer, samt materialer til microprosessorer til elektronikkindustrien.  

- Et av biproduktene fra den kjemiske prosessen for produksjon av råmaterialer til disse områdene var et materiale som ble solgt til solcelleindustrien, forteller Ulriksen.

- Denne prosessen, som vi utviklet i Bremanger, var unik i verden. Og det var mye lærdom i den måten å kjemisk lute ut disse materialene som solcelleindustrien var på jakt etter. Og dermed så Elkem at de kunne redusere produksjonskostnadene på solcellesilisium betydelig med 30-40 prosent. Det var en eventyrlig utvikling på kostnadssiden. Samtidig som virkningsgraden på solcellepanel økte. Og dermed så klarte man å konkurrere med annen type kraftproduksjon. Det tok noen år, men det var en utrolig utvikling å være med på, sier Ulriksen.

Bygget pilot

Gjennom tett samarbeid med forskningssenteret i Elkem, fikk de bygget opp en pilot ved Elkem Bremanger med bakgrunn i kompetansen rundt Silgrainprosessen. Videre satte Elkem det inn i en kontekst, i flere prosesstrinn, slik at man utkonkurrerte den tidligere etablerte  produksjonsprosessen,  for å produsere solargrade silisium til solcelleindustrien.

Startet som administrerende direktør i Mo Industripark i 2014

Da Mo Industripark i 2014 lette etter administrerende direktør var de på utkikk etter noen som kunne lede selskapet til å bli mer utadrettet og mer industrielt rettet. Ulriksens arbeid med å bygge industri var blitt lagt merke. Han hadde ambisjonene som industriparken trengte og ble oppfordret til å søke. Det gjorde han og fikk jobben. Kort tid etter at han startet satte han i gang med det som skulle blir en større endringsprosess i selskapet.

- Det første jeg gjorde var å endre vår strategiske plan som baserte seg på vår historie fra tidligere år. Vi tok hensyn til de nye store samfunnstrendene og det var to ting som utmerket seg. Det ene var utvikling av ny teknologi, hvor nye teknologiske plattformer vil endre samfunnet vårt, og det andre var behovet for grønn omstilling, forteller Ulriksen med stort engasjement. Dette endte med en redefinert strategisk plan og en felles visjon «Grønn industripark i verdensklasse».

Rigget Mo Industripark for å tiltrekke nasjonal og internasjonal oppmerksomhet

- For å bygge opp under visjonen så etablerte vi et bærekraftprogram der vi startet med å gjøre en analyse av oss selv, hvor vi var, hva vi var gode på, hvilke ulemper vi hadde, hva vi måtte ta tak i og hvordan vi skulle sikre at den eksisterende industrien kunne utvikle seg i en grønn retning. Og hva vi som infrastrukturselskap måtte legge til rette for av ny industri, forteller Ulriksen.

Sammen så de på hvilken ny «grønn» industri de burde jobbe med for å sørge for at de ville etablere seg i industriparken, og hva de måtte gjøre å få det til å skje. De gjennomførte et titalls større konsept- og små ide- og konseptstudier. De bygget kunnskap og kompetanse om ulike retninger og søkte samarbeid med lokale aktører for å få på plass det de måtte ha for å tiltrekke seg nasjonale og internasjonale aktører.

- Vi jobbet aktivt med å bli kjent som industripark med fokus på grønn omstilling. Det var mye lobbyering og deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser for å presentere byene våre og hvordan vi ønsket å gå videre. Vi plukket oss ut noen arenaer som vi mente var mest relevant og fant ut hvem vi måtte samarbeide med. Dette gjorde vi samtidig som vi begynte å bygge denne infrastrukturen som vi hadde her i Rana for å gjøre oss attraktive for nasjonale og internasjonale aktører.

Det startet med en fusjon mellom inkubatoren på Mo og Kunnskapsparken Helgeland i en og samme konstruksjon for å gjøre det mer slagkraftig. Videre så hadde Ulriksen møter med konsernledelsen i SINTEF og fortalte dem om hva de ønsket å gjøre og at de ønsket en regionalsatsning på Mo. Etter flere runder, og etter at de sammen la hodene på blokka, så kom de frem til en plattform hvor derved SINTEF besluttet å etablere et regionskontor på Mo.

- Dette hadde ikke gått uten drahjelp fra de samme lokale kreftene som også bidro sammen med oss på finansiering, forteller Ulriksen.

Sterkt engasjement i samfunnsutviklingen og pådriver av samarbeid

-Parallelt med arbeidet for å få med SINTEF jobbet vi med Nord Universitet, og jeg takket ja til en lektor II og var tilknyttet Senter for industriell forretningsutvikling som i dag utdanner ph.d. her i Rana. Videre gikk jeg inn som styreleder i Rana utvikling som på den tiden også fikk etablert en enerettsavtale med Rana kommune om å være næringsetaten deres. Alt gjennom dette AS’et. Så vi samordnet innsatsen i Rana Utvikling med kommunens innsats, som etter en lang prosess endte opp som «Næringsplanen», sier Ulriksen.

- Så samordnet vi med næringsliv, og kommunen slik at vi var enige om seks satsningsområder for omstilling. Vi fikk en fantastisk fokusering på innsats i kommunen – og kommunen tok en stor rolle i å være vertskap for Nord Universitet, Campus Helgeland. Vi skrev også samarbeidsavtale med Norges arktiske universitet i Tromsø om etablering spesielt innenfor IT og digitalisering. Der er vi ikke helt i mål enda, men vi har kommet veldig langt. Vi ser at digitalisering og det grønne skiftet henger veldig tett sammen. Og vi hadde tre pilarer i bærekrafts programmet: energieffektivisering, sirkulærøkonomi og reduksjon av utslipp. Det var innenfor disse områdene vi skulle utvikle oss, sier han.

Hvis du skal lykkes må du også være med å bygge samfunnet

Samtidig som de holdt på med å ferdigstille satsingsområdene basert på sine ide- og konseptstudier så etablerte de, sammen med Kunnskapsparken Helgeland, forprosjektet til det som i dag har endt opp som Vitensenter Nordland.

-  Det er viktig å få med den yngre garde i forståelse av hvordan ting henger i hop – alt fra energi til ferdige varer. Så Vitensenteret Nordland har fokus på naturvitenskap. Og det er jo satt i gang et fantastisk arbeid på hvordan man kan lage programmer for ungdomsskoler, videregående og på småtrinnene. Så vi prøver å bygge miljøet som samhandler og som kan forsterke den spissingen vi har gjort i Rana. Og Mo Industripark som er medeier i Rana Utvikling, en av de største eierne - kommunen er størst. Vi er en av de største eierne i Kunnskapsparken Helgeland, og bisto i prosessen for å slå sammen inkubatoren og kunnskapsparken. Vi var en stor bidragsyter og eier i Vitensenteret Nordland, og vi er eier i både SINTEF Helgeland og SINTEF Norlab. Vi bygger grunnmuren og det tror jeg er blitt lagt merke til. Vi har blitt en one-stop-shop og mange ser til oss, sier Ulriksen stolt.

Etablering av FREYR i Mo Industripark

Som et resultat av et godt strategisk arbeid med å tilrettelegge for ny industri er etablering av FREYR et faktum (se egen artikkel om FREYR). Og om etableringen sier Ulriksen følgende:

- FREYR passer godt inn i Mo Industripark - «Grønn industripark i verdensklasse». Og vi skal fortsette å ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt og tiltrekke oss nye aktører, nye samarbeidspartnere, og etablere nye markeder.   

…

Ulriksen og jeg fortsatte vår samtale. Hans engasjement, hans kunnskap og erfaring samt ønske om å bidra til å sikre en bærekraftig utvikling var imponerende. Da jeg dro fra møtet var jeg full av entusiasme og en sterk tro på at vi SAMMEN kan få til både grønn omstilling, utvikling av ny kunnskap, ny industri, velfungerende utdanningsløp m.m. Jeg gleder meg til å følge Arve og Mo Industripark på deres vei videre som Grønn industripark i verdensklasse, og vil gjøre mitt for å fremsnakke miljøet og ikke minst Arve! Enkeltpersoner med engasjement KAN flytte fjell!

Faktaboks Mo Industripark:

• 110 bedrifter (2021)

• 2500 arbeidsplasser (2021)

• 7,5 milliarder omsetning (2020)

• 5,5 milliarder export (2020)

• 1700 GWh distribuert energi (1,5% av Norges totale energiforbruk (2016)

• 400 GWh gjenvunnet energi = mer enn forbruket til 24.000 husstander (2016)

Se mer på www.mip.no