Fra gruvearbeider til klima- og bærekraftsrådgiver!

 

Håvard Hansgård kommer fra en gård utenfor Balsfjord, der han er 6. generasjon. Det er ikke drift på gården i dag, men det er det mulig å gjøre noe med. Håvard har mange jern i ilden, med fellesnevnerne god og effektiv ressursutnyttelse av jordas ressurser for å sikre en bærekraftig framtid.

På bildet: Håvard Hansgård, CEO av ReSourcer - en markedsplass for sirkulært bioråstoff.

På bildet: Håvard Hansgård, CEO av ReSourcer - en markedsplass for sirkulært bioråstoff.

Jeg møter Håvard på gårdsplassen hans hjemme hos han på gården. Her driver han med oppussing og vedlikehold og forteller at han gjør klart for bygging av garasje. Vi går inn og setter oss ved kjøkkenbordet. Håvard byr på kaffe, mens jeg gjør klar app-en som tar opp samtalen vår.

Jobbet 4 år som gruvearbeider på Svalbard

Håvard starter med å fortelle at han begynte å jobbe i bygg- og anleggsbransjen, og endte på Svalbard som gruvearbeider i 2006. Han var interessert i miljøet og visste jo at kullproduksjon i 2006 ikke var bra, men han og hans medarbeidere diskuterte seg frem til at det kanskje var bedre at Norge drev med dette fremfor at Russland gjorde det. - Det var et tema vi diskuterte mye, og jeg sto ofte og diskutert klima med klimafornektere, sier Håvard. - All klimaforskning var en trussel for de arbeidsplassene, og var jo til slutt det som gjorde at de ble borte. I 2010 så sluttet jeg og begynte å studere agronomi på Hamar og videre på entreprenørskap og innovasjon på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Håvard ønsket å rette seg inn mot næringslivet, da han tidlig så at det var der han ville kunne gjøre en forskjell.

 

Klima og bærekraftsrådgiver på Barcode og med å jobbe frem nye, mer bærekraftige produkter

Etter endt utdannelse, i 2015, fikk han jobb hos Ernst & Young som klima- og bærekraftsrådgiver. Videre forteller Håvard at han har jobbet med hansker - et produkt med navn AutoGlove - som reduserer forbruk av engangshansker. - Ila levetiden på det produktet sparer du ett tonn med engangshansker og noen tonn med CO2. Det er et konsept for å redusere plastavfall, sier Håvard, - Smart og enkelt, men det har vært en lang og tung vei for å få det ut i markedet. Nå sendte vi nettopp første store bestilling på produksjon. Jeg sitter fortsatt i styret i selskapet, men bruker lite tid på det ukentlig.

Dessverre så produseres ikke produktet i Norge, men i Øst-Europa. Produktet er av en slik art at det må ned i pris og kanskje må de se til Kina. De skulle gjerne ønske å produsere det i Norge, både for å etablere industri i Norge og for å redusere utslippene, men så langt har ikke dette vært mulig.

- Fortsatt er livsløpsanalysen positiv, da produktet reduserer mye avfall og man unngår at disse hanskene måtte blitt produsert i Malaisia, Indonesia og Philipinene - der produksjonsforholdene og utslippene er mye dårligere, forteller Håvard.

Begynte i Green House

Høsten 2019 fikk Håvard en henvendelse fra Knut Skinnes som ønsket å få han med i det nyoppstartede Green House. De kjente hverandre fra studietiden på NMBU, og hadde en del sammenfallende interesser. Håvard var ikke egentlig på utkikk etter å gå inn i gründertilværelsen, men det ble slik. I tillegg til Knut Skinnes var også Jørn Erik Toppe fra Bergen med på teamet. Håvard beskriver dem samlet som kjemperessurser på bærekraft. - Det er en imponerende gjeng, og utrolig artig å være med, sier Håvard og legger til: - Da jeg kom inn var de allerede i gang med et prosjekt som de kalte Sirkulær Solør. Et prosjekt der vi ser sirkulærøkonomi i et større perspektiv. Her ser vi på store regioner, kartlegger ressurser og setter det i system. Vi ser på alt fra energi/restvarme, biologisk restråstoff, kommunikasjon, transport m.m.

Green House selger rådgivning og prosjektledelse og har blant annet vært innleid hos Circular Norway, der de har hatt prosjektledelse på ulike prosjekter. - De har jo jobbet med alt fra regionale kartlegginger, noen forprosjekter, og i bygg- og eiendomsnettverk, forteller Håvard. - Og Madaster var et av de prosjektene vi var innleid til der vi hadde prosjektledelsen. Det gir innsikt i hvordan nærme seg sirkulærøkonomien i bygg, som er veldig komplekst. Der har de siktet på den ultimate løsningen, mens i andre enden av skalaen, hvis vi skulle sortert de, finner vi byttestasjonen der man setter igjen vindu og andre kan gå å kjøpe dem. Madaster er helt i enden der databaseintegreringen er, forteller han.

 

Hvor optimert skal disse løsningne være? Starten på ReSourcer…

Etter å ha tilegnet seg mye kunnskap og erfaring fra ulike prosjekter har Håvard stilt seg spørsmålet om hva som er det optimale tiltaket for å få til sirkulærøkonomi. - Jeg er opptatt av å finne optimale løsninger og spør meg ofte hvor dypt skal vi gå i materien? Skal vi gå på detaljnivå og lage avanserte plattformer eller skal vi bruke ‘vett og forsand’ og lage enklere løsninger? Gitt det politiske og det regulatoriske rammeverket, som finnes så er det både handlingsrom og tilrettelagt for å bruke digitale verktøy. Det bringer meg over på ReSourcer, sier Håvard.

ReSourcer ble til for circa ett år siden og er i dag en markedsplass for sirkulært bioråstoff.

- Her var tanken først og fremst å kartlegge restråstoffer og sikre en plattform der “kjøper” og “selger” kan finne hverandre og se hva slags råstoff som finnes og hva som er behovet, men etter å ha jobbet med dette en stund så ble det klart at det kanskje ikke var så enkelt. Dette fordi mange mangler data på sine restråstoffer. De har ikke nok informasjon om restråstoffet til at det kan “selges” til noen andre, forteller Håvard.

I dag går mange av disse restproduktene til avfallsforbrenning. Og for å brenne produkter trenger man ikke vite så mye om produktet. Skal man bruke disse som innsatsfaktor i nye produkter må man derimot ha mer informasjon. Skal det for eksempel brukes i farmasi må man ha veldig omfattende analyser.

- Det ble derfor klart for oss at dersom vi skulle flytte ressursene opp i avfallshierarkiet - fra å sende produktene til energigjenvinning til å bruke de til gjødsel, fôr, produkter, mat aller i farmasi, så måtte vi ha mer data, sier Håvard. ReSourcer har derfor utarbeidet en databladgenerator der de kan hjelpe bedriftene med å finne informasjonen de trenger. Bedriften kan da få vite hva slags analyser som må gjøres etc. og hva dette koster - og kan da ta en beslutning ifht om de skal gå videre. - La meg ta et eksempel, sier Håvard: Hvis du hadde en bil du ønsket å selge til meg, men ikke hadde informasjon om bilen, så hadde det blitt vanskelig for meg å si om det er et bra kjøp eller ikke”. Så om vi skal få til en bra markedsplass på restprodukter så må vi ha tilgang på tilstrekkelig informasjon om det som skal tilbys der og det er det begrenset tilgang på i dag.

Håvard jobber nå sammen med sine kollegaer og medstiftere i ReSourcer i å videreutvikle tjenesten og tilrettelegge for at bedrifter skal kunne benytte markedsplassen til å øke sin grad av restråstoffer.

For mer info we www.resourcer.bio

Screenshot (226).png

Veien videre

Håvard og jeg fortsatte å snakke om viktigheten av ressursutnyttelse og hvordan vi som enkeltindivider kan bidra til at fremtiden er bærekraftig og at ressurser utnyttes mer forsvarlig. Vi var innom politikk, lover og regler, partier og valg m.m. Dette kommer jeg til å skriver mer om i dagene/ukene som kommer - så følg med!

Og til Håvard: Tusen takk for en super prat! Jeg heier på deg og det viktig arbeidet du gjør - alene og sammen med dine kollegaer!

Vennlig hilsen Camilla

 
Forrige
Forrige

Kjøp mat direkte fra din lokale matprodusent

Neste
Neste

Skal vi lykkes må alle bidra!